Herold

Mange tror de bor i et område med lite radon og lar være å måle. Myndighetene advarer: Det er bare én måte å vite det på – og den bør gjøres nå.

Radon er en «usynlig» risiko du ikke kan lukte deg fram til – og likevel er det bare 23 prosent som oppgir at de har målt radon i egen bolig.

Det betyr i praksis at rundt tre av fire går gjennom vinterhalvåret uten å vite hva de puster inn.

Samtidig er det nettopp nå du bør gjøre det: DSA anbefaler å måle i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april, og målingen skal gå over minst to måneder.

Likevel har de fleste aldri målt radon der de bor.

Hvorfor er radon farlig?

Radon er en radioaktiv gass som kan samle seg i inneluft, og helserisikoen handler først og fremst om å puste den inn. DSA skriver at helserisikoen fra radon i vann kommer ikke først og fremst fra å drikke vannet, men fra å puste inn radon som har kommet ut i lufta.

Over tid kan slik eksponering øke risikoen for lungekreft. DSA melder at radon er medvirkende årsak til 12 % av de årlige lungekrefttilfellene, basert på beregninger og forutsatt en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske boliger på 88 Bq/m3.

Seniorrådgiver Elise Fonn i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) peker på at mange rett og slett ikke tar det innover seg.

– Dere skriver at bare 23 % har målt hjemme, og 35 % blant utleiere. Hva tror dere er hovedbarrierene her?

– Tallene du viser til kommer fra strålevernbarometeret, svarer hun ABC Nyheter, og viser til at undersøkelsen også spør hvorfor folk lar være å måle:

25 prosent oppgir som viktigste grunn at de bor i et område med lite radon, 19 prosent at de ikke har tenkt på det/ikke kjenner til det/ikke bryr seg, og 15 prosent at de ikke tror radon er så farlig.

Den eneste måten å vite er ved å måle

Fonn understreker at magefølelse ikke holder.

– Omtrent hele Norge er utsatt for radon, og vi anbefaler å måle uansett hvor man bor i landet. Den eneste måten du kan finne ut om en spesifikk bolig har et radonproblem på, er ved å måle.

Hvem bør være ekstra på? Ifølge Fonn gjelder det særlig boliger med bakkekontakt – men ikke bare eneboliger.

– Alle som bor i en bolig med bakkekontakt eller i etasjen over dette, bør måle radon. Dette gjelder alle typer boliger.

Hun legger til at radon som regel avtar jo høyere du bor: – Leiligheter som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå, trenger vanligvis ikke å måles.

Slik måler du – uten å gjøre det komplisert

DSA beskriver radonmåling som noe de fleste kan gjøre selv, men at det er viktig å følge DSA sin måleprosedyre.

Dette er DSAs råd:

• Mål i vinterhalvåret: mellom midten av oktober og midten av april er den beste tiden.
• Mål lenge nok: minst to måneder.
• Mål i flere rom: minst to oppholdsrom (for eksempel stue og soverom), og minst ett oppholdsrom i hver etasje hvis du har flere etasjer.

Du kan bruke både sporfilm og elektroniske apparater – fremgangsmåten er den samme.

Og ja, prisen kan være lavere enn mange tror: Typisk koster to sporfilmer 400–600 kroner, men prisene varierer, skriver DSA i sin guide.

Kan «smarte» radonmålere lure deg?

Elektroniske målere kan gi deg mange tall – men DSA er tydelige på at du fortsatt må måle lenge nok til å få et skikkelig bilde.

– Det finnes flere ulike elektroniske apparater som måler radon. Fremgangsmåten for å måle med et slikt måleapparat er den samme som ved sporfilmmålinger, sier Fonn.

I hvert rom som skal måles, må du ha det elektroniske apparatet plassert i minimum to måneder. Etter endt måleperiode kan årsmiddelverdien beregnes på grunnlag av måleresultatet, forklarer seniorrådgiveren.

Poenget er at radon kan svinge fra dag til dag. Det er årsmiddelverdien – basert på langtidsmåling – som sier noe om risikoen.

Over grensen? Da bør du gjøre tiltak

Hvis målingen viser høye nivåer, anbefaler DSA å reagere raskt. På radon-sidene deres står det: Har du målt radonnivåer over 100 Bq/m³ i boligen din, bør du gjøre tiltak for å redusere nivået.

Målet er at radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³.

Tiltakene handler ofte om å stoppe radon fra å komme inn – eller å få den ut igjen. DSA lister tre hovedtyper av tiltak som reduserer radon i inneluft: trykkredusering/ventilering av grunnen, tetting mot grunnen og ventilasjon.

De skriver også at trykkredusering/ventilering under bygget ofte er det mest effektive hvis grunnen er kilden, gjerne kombinert med tetting.

Fonn oppsummerer de typiske grepene slik:

– Tiltak går gjerne ut på å tette mot grunnen, øke ventilasjonen i bygget og installere en såkalt radonbrønn i under bygget.

For utleiere kan det faktisk få konsekvenser

Der mange boligeiere ser på radon som «kjekt å vite», er det for utleiere mer alvor. Fonn peker på at strålevernforskriften stiller krav til radonnivå i utleieboliger, og at utleiere må kunne dokumentere nivåene.

Og hvis du ignorerer det?

– Hvis man nekter å iverksette måling, eller nivåene er for høye og man ikke gjør tiltak innen rimelig frist/følger informasjon og krav gitt av tilsynsmyndighet i kommunen, kan man i ytterste konsekvens ikke leie ut boligen, advarer DSAs seniorrådgiver.

Samtidig viser strålevernbarometeret fra 2023 at bare 42 prosent bekrefter at de kjenner til kravene.

DSA kjører tilsynskampanje

DSA er også i gang med en radon-tilsynskampanje, ifølge Fonn – og den er en del av forsøket på å få flere til å måle.

– Tilsynskampanjen pågår fremdeles, sier hun, og forteller at de snart skal gjøre en midtevaluering.

Formålet er «å gjøre kravene til radonmåling bedre kjent, bidra til at flere måler og å øke bevisstheten om helserisikoen ved radon.»

For mange er radon noe man «tar senere». Tallene tyder på at «senere» ofte blir til «aldri»: Måleadferden har vært stabil i flere målinger, med 23 prosent som har målt i 2023.

DSAs budskap er likevel ganske rett fram: Du kan ikke se radon. Du kan ikke lukte den. Og du kan ikke google deg fram til svaret for din bolig.

Du må måle.