Herold

– Nederland beskytter det lille karibiske territoriet Bonaire «utilstrekkelig» mot klimaendringer, uttalte en nederlandsk domstol onsdag.

Saken oppsummert

• Nederland beskytter ikke Bonaire tilstrekkelig mot klimaendringer, ifølge en domstol i Haag.
• Bonaire, en spesialkommune i Nederland, står i fare for å bli ubeboelig grunnet havnivåstigning og ekstremvarme.
• Domstolen påla Nederland å utvikle en plan for klimatilpasning og fastsette et nasjonalt karbonbudsjett innen seks måneder.
• Greenpeace og innbyggere fra Bonaire anklaget Nederland for brudd på menneskerettigheter og vant frem i retten.
• Kjennelsen omtales som en historisk seier og kan skape presedens for lignende klimarettssaker globalt.
• Den nederlandske regjeringen vurderer nå hvordan de skal forholde seg til dommen.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Bonaire er en tidligere nederlandsk koloni og er en del av De nederlandske Antillene i Det karibiske hav, bare et lite stykke utenfor kysten av Venezuela.

I 2010 ble den lille øya, med rundt 20.000 innbyggere, en såkalt spesialkommune i Nederland, og dermed nederlandske statsborgere.

Øyene rammes allerede hardt av klimaendringene, og står i fare for å bli ubeboelige på grunn av havnivåstigning og ekstremvarme.

I 2024 slo åtte personer fra Bonaire seg sammen med Greenpeace Nederland, og saksøkte den nederlandske staten.

De beskyldte myndighetene for å bryte menneskerettighetene ved å ikke gjøre nok for å beskytte dem fra klimakrisen.

Fikk medhold

En domstol i Haag ga onsdag saksøkerne medhold. Dommen kritiserer Nederland for å behandle befolkningen på Bonaire annerledes enn innbyggerne i den europeiske delen av landet.

Myndighetene fikk også kritikk for å ikke kutte nok i de nasjonale utslippene av klimagasser.

Domstolen kritiserer myndighetene i Nederland for ikke å beskytte befolkningen på Bonaire tilstrekkelig mot klimaendringene.

For å rette opp i dette har domstolen pålagt den nederlandske staten å utvikle en ordentlig plan for hvordan Bonaire skal tilpasse seg klimaendringene.

I tillegg fikk staten seks måneder på seg til å fastsette et nasjonalt karbonbudsjett «som uttrykker en rettferdig andel av det gjenværende globale karbonbudsjettet, i tråd med grensen på 1,5 °C global oppvarming». Det skriver The Guardian.

Staten må også sette juridisk bindende delmål for utslippskutt, ifølge domstolen.

Bonair kan se ut som et tropisk paradis, men mangroveskogene langs kysten av Bonaire er truet av klimaendringene.

– Historisk seier

Kjennelsen følger en rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ), som fastslo at stater som bryter sine klimaforpliktelser begår en «ulovlig» handling.

Greenpeace hadde allerede uttalt at Bonaire-saken var den «første store test-saken for en stats ambisjoner om utslippskutt og tilpasning» etter ICJ-uttalelsen, og la til at den «kan danne en presedens med global relevans».

– Dette er en historisk seier, sier den nederlandske direktøren for Greenpeace, Marieke Vellekoop til nyhetsbyrået AFP.

– Innbyggerne i Bonaire får omsider anerkjennelsen om at regjeringen diskriminerer dem, og at den er nødt til å beskytte dem mot de ekstreme hetebølgene og det stigende havet, sier Vellekoop.

Flamingoer leter etter mat i havet utenfor Bonaire. Øya er blant annet truet av havstigning som følge av klimaendringene.

Kan få stor betydning

Vesselina Newman, en advokat for miljøorganisasjonen ClientEarth, tror at kjennelsen i Haag vil få konsekvenser andre steder.

- Den vil sikkert åpne dører for en rekke lignende saker rundt om i verden,sier Newman til New York Times.

Kontoret til den nederlandske visestatsministeren Sophie Hermans sier at regjeringen vurderer hvordan de skal forholde seg til kjennelsen.