Herold

LOs nye lønnsoppgjørsgeneral, Christian Justnes, sier at folk i år faktisk vil merke at de får bedre råd.

Fellesforbundets forbundsstyre har vedtatt forbundets krav til hovedoppgjøret 2026.

Her er hovedpunktene:

• Økt kjøpekraft.
• Tillegg for dem med lavest lønn.
• Rett til permisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, helsestasjon eller tannlege.

• Krav om forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger.

• I år er SSBs anslag at prisveksten blir 2,5 prosent og lønnsveksten 3,8 prosent.

• Norges Bank mener prisveksten blir på 2,4 prosent og at lønnsøkningene ender på 4,2 prosent:

Får de rett betyr det at du står foran en veldig god reallønnsvekst, altså at lønningene vil stige betydelig mer enn prisene.

– Betyr det at dere bør se firetallet i lønnsvekst i oppgjøret for å være fornøyd?

– Vi skal ha reell reallønnsvekst. Det betyr at landets arbeidstagere skal ha mer igjen ved utgangen av året, enn ved inngangen, altså mer lønnsøkning enn prisøkningene, sier Justnes.

Vi møter ham på et faglig møte i Stavanger. Der var også LO-leder Kine Asper Vistnes og Justnes’ motpart i vårens lønnsoppgjør, Harald Solberg i NHOs største forening, Norsk Industri.

Justnes mener nordmenn kan gå mot et av de beste årene for lommeboken på svært lang tid:

– Vi skal skaffe reallønnsøkning i år. Kombinert med lavere prisvekst, innføringen av Norgespris og at renten skal videre ned, gjør dette at 2026 vil bli året der folk vil merke at de faktisk får bedre råd.

Han legger til:

– Vi hadde flere år med reallønnsnedgang før vi har hatt to år med oppgang. Det har bare balansert ut nedgangen vi hadde.

– Du nevner renten. Selv om den er høy eller lav, går opp eller ned, så er det tradisjon for at den ikke skal påvirke krav og motkrav i lønnsoppgjørene?

– Vi beregner ikke kravene ut fra renten. Renten og kronekurs er ikke oppgjøret vedkommende.

Han mener det er et godt grunnlag for et løft i lønningene.

– De aller fleste bransjer går godt. Situasjonen i norsk næringsliv er god. 2025 har vært et veldig godt år. I tillegg har vi vært gjennom noen år hvor lønnsandelen i industrien har falt fra rundt 80 prosent til ned mot 70.

– Den er litt på vei opp igjen etter et par år med reallønnsvekst?

– Det er bra, men den bør opp igjen til rundt 80.

– Kan du forklare prosenttallene du viser til?

– Det er lønnskostnadsandelen i industrien, som måler hvor stor andel arbeidstagerne mottar av verdiskapingen i næringen. Det betyr hvor stor andel som går til lønn. Jo lavere den er, jo mer sitter eierne igjen med.

Fellesforbundet fremmer krav om at arbeidstager har rett til permisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, helsestasjon eller tannlege.

– Vi ser at det å få hverdagen til å gå opp for folk, blir vanskeligere og vanskeligere. Vi har etter pandemien fått et klasseskille mellom dem som har anledning til å jobbe en del hjemmefra og alle de som har jobber hvor de ikke kan det. De har ikke noen fleksibilitet.

Syk

Så fremmer Fellesforbundet et krav i vårens oppgjør, om forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger:

– Når du blir syk og går sykmeldt utover de 16 dagene som arbeidsgiver betaler, må du snu deg rundt til Nav og vente på å få sykepenger fra dem.

– Vi hører stadig tilfeller om saker hvor de sykmeldte må vente flere måneder før de får sykepenger. Det er mange som ikke har en buffer som de kan slite på, mens du venter sykelønnen:

– Det er dem vi skal hjelpe, sier han og utdyper:

– Vi vil derfor legge inn som et krav i årets oppgjør at arbeidsgiverne skal forskuttere denne sykelønnen og få pengene refundert fra Nav i ettertid.

Han legger til en ting til.

– Hvis du er alvorlig syk, eksempelvis har kreft, har du mer enn nok å bekymre deg over. Da skal du ikke på toppen av det, måtte forholde deg til Nav og bekymre deg over økonomi:

– Det er verre enn verst, og det skal vi ha slutt på.

– I oppgjøret i 2020 ble det fremforhandlet en bestemmelse om likebehandling av forskuttering av sykepenger, som senere ble innført i flere overenskomster?

– Ja, det er riktig, men likebehandlingskravet førte faktisk til at mange ble fratatt retten til å få forskuttering:

– Arbeidsgivere fjernet det gode stedet for å innføre det for alle. Det var likebehandlingen sin, sier han.

– Derfor fremmer vi ikke nå forsterket krav om likebehandling, men et krav om reell forskuttering for alle.

– Dette dreier seg om lang behandlingstid i Nav, som dere med dette forslaget vil skjerme de syke fra?

– Ja, mange kan ikke vente i uker og måneder på å få sykepenger. Det koster ikke arbeidsgiverne noe å forskuttere disse sykepengene, fordi de får tilbake pengene når Nav har behandlet saken.

Den nye Fellesforbundlederen sier at fokuset i fjor på sykelønnen skapte et engasjement.

– Ja, og en ting til har skapt uro og engasjement:

– Vi ser faktisk at flere arbeidsgivere har begynt å bestride sykmeldinger og leker lege. Det skaper engasjement og jeg er sikker på at det ikke blir vanskelig å mobilisere rundt et slikt krav.

Han sier at etter økt kjøpekraft har dette sykelønnskravet «vært det desidert viktigste kravet» fra grunnplanet foran årets oppgjør.

– Dette vil vi ha gjennomslag for, sier Justnes.

Justnes tok over som leder i Fellesforbundet etter at deres mangeårige leder, Jørn Eggum, måtte gå av og trekke sitt kandidatur som LO-leder.

Fellesforbundet og Norsk Industri leder an i lønnsoppgjørene i det såkalte frontfagsoppgjøret.

Det betyr at det de kommer frem til, vil være malen for resten av oppgjørene i blant annet stat og kommune.

Harald Solberg kommenterer kravene kort slik:

– Vi kommer garantert til å være uenige om størrelsen på lønnsveksten. Ut fra prisvekst-prognosene er det grunn til å tro at vi kan bli enige om noe som gir rom for reallønnsvekst, men vi kommer til å være helt uenige om nivået.