Herold

• En slutt på krigen i Ukraina er mer realistisk nå enn på noe annet tidspunkt siden 2022, tror verdensledende ekspert.

Kort fortalt

• Til tross for langvarige samtaler, er det få tegn til en fredsavtale i Ukraina.
• Russland holder fast ved krav som Ukraina ikke kan akseptere.
• Ekspert Mark Galeotti mener en slutt på krigen er mer realistisk nå enn før.
• En demilitarisert sone kan være en mulig løsning med solide sikkerhetsgarantier.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Til tross for mer enn et år med samtaler, trusler i begge retninger og toppmøter initiert av Donald Trump og Washington, er det få ytre, offentlig synlige tegn til at man nærmer seg noen enighet som kan brukes i en fredsavtale i Ukraina.

Russland har i store trekk holdt på kravene de har lagt fram helt siden fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022:

En såkalt demilitarisering av Ukraina, innrømmelse av territorier knapt noen tror Russland kan sikre seg militært, ingen vestlige styrker på ukrainsk jord, og frasigelse av Nato-medlemskap.

For Ukrainas del har samtlige av disse kravene vært umulige å gå med på.

Men tross det som framstår som fullstendig steile fronter, er det ikke helt usannsynlig at vi i år vil se slutten på krigen.

Kan gå mot slutten

Det tror den britiske statsviteren og forfatteren Mark Galeotti, en av verdens fremste eksperter på Russland og krigen i Ukraina.

Han beskriver at det i flere politiske miljøer nå antas at det er mer realistisk enn ikke at vi nærmer oss et sluttscenario.

- Det kan gå mot en slutt. Jeg tror ikke det kommer som resultat av diskusjonene som nå har pågått i Abu Dhabi, men at det skjer i løpet av året er på ingen måte umulig.

En begrensning av landets militære styrker anses som en oppgivelse av Ukrainas suverenitet.

Russland kontrollerer nå i praksis hele Luhansk fylke, men det er fremdeles deler av Donetsk fylke de ikke har klart å ta kontroll på. Spesielt en rekke byer i det som kalles festningsbeltet, som Slovjansk, Kramatorsk, Druzjkivka og Kostjantynivka, er militærstrategisk svært viktige for den som kontrollerer den.

Utmattelse

Ukraina frykter russerne i realiteten vil ha en stor fordel i å eventuelt rykke videre inn i Ukraina om de får kontroll over disse byene, noe en rekke vestlige militæranalytikere gir dem rett i.

Likevel, og på tross av dette:

- En slutt på krigen i Ukraina er mer realistisk nå enn på noe annet tidspunkt siden 2022, sier Galeotti til Dagbladet.

- Hvorfor nå?

- Utmattelse. Begge sidene har - på forskjellige måter, og av forskjellige grunner - vanskeligere og vanskeligere for å tåle krigen: Russerne kan holde på i samme tempo som nå i et år til, minst, men kostnadene blir mer og mer synlige, sier Galeotti, og fortsetter:

- For ukrainerne er hovedproblemet personell. Russernes grusomme bombekampanje mot ukrainsk energiinfrastruktur er effektiv, og jeg tror den undergraver viljen til å kjempe. Dessuten tar det tid fra man forplikter seg til økonomisk støtte, til ukrainerne faktisk får våpen levert.

Dermed tror han begge sider rent pragmatisk kan nærme seg vilje til å inngå en avtale.

- Jeg tror russerne signaliserer at om ukrainerne gir dem resten av Donetsk, er de villige til å gi seg, sier Galeotti.

- Ukrainerne er ikke på et sted der de kan gå med på det nå. Men om de får sikkerhetsgarantiene og de økonomiske garantiene de er ute etter, kan det være spiselig. Jeg sier ikke at vi definitivt er der - jeg sier bare at vi er nær, sier han.

Styrker på bakken

Territoriespørsmålet er én nøtt. Sikkerhetsgarantier er en annen. Storbritannias statsminister Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron har åpnet for å bidra med soldater på bakken i Ukraina ved en fredsavtale.

Soldater fra Nato-land på ukrainsk jord er noe Russland hardnakket har nektet i hele prosessen.

Det tror Galeotti russerne vil fortsette å gjøre. Men han omtaler også spørsmålet som et blindspor.

- Jeg tror ikke ukrainerne faktisk regner med at utenlandske styrker skal være der, mener Galeotti.

Han mener fokuset til Macron og Starmer om vestlige styrker i praksis ikke gjenspeiler det Ukraina faktisk ber om.

- De vet at de ikke kommer til å få nok til at det vil ha reell betydning. Med en frontlinje på 1300 kilometer trenger du mange soldater. 10 000 soldater kan høres mye ut, men er ikke det i en slik sammenheng. Og det er ingen reell tro på at Vesten kan stille med de 30-45 000 soldatene et slikt oppdrag ville kreve, sier Galeotti.

Mer enn forventet

Den mest sannsynlige løsningen, slik situasjonen ser ut nå, tror han er en demilitarisert sone under russisk kontroll, men uten tungt materiell eller utstyr.

- Det var noe de diskuterte mer enn jeg forventet i Abu Dhabi, sier Galeotti.

Han understreker at ukrainerne bare ville gått med på en slik løsning om de hadde veldig solide sikkerhetsgarantier fra Vesten.

Det tror han også er mulig uten permanent utplasserte vestlige soldater.

- De trenger sikkerhetsgarantier, men de trenger ikke at disse innebærer vestlige tropper på ukrainsk jord i fredstid. I prinsippet kunne garantiene være «i krigstid vil vi sende styrker inn», eller noe i den retning.