Herold

De nordiske monarkene må mobiliseres mot president Trumps appetitt på Grønland, foreslår to av Norges fremste kongehus­eksperter.

Torsdag ble det kjent at kong Frederik X reiser til Grønland om tre uker.

– Vi føler sterkt med det grønlandske folket. De er veldig bekymret, mer enn man skulle tro, uttalte monarken til dansk TV 2 under en pressekonferanse i forbindelse med et statsbesøk i Litauen.

Nå mener norske kongehuseksperter at tiden er inne for en majestetisk stormønstring.

– Kong Harald bør invitere sine svenske og danske kolleger, Carl Gustaf og Frederik, til kongelig toppmøte i Tromsø, sier Ole Jørgen Schulsrud-Hansen til VG.

Han får full støtte av Tor Bomann-Larsen.

Schulsrud og Bomann Larsen mener at trykket fra Det hvite hus handler om noe mer enn Grønland:

– Det er nordområdene som er i spill, og da er Tromsø, som er vår arktiske hovedstad, riktig arena for et nytt trekongemøte, fremholder ekspertduoen.

De har begge befattet seg med de historiske trekongemøtene, begivenheter som fant sted i henholdsvis 1914, 1917 og 1939 for å understreke nordisk nøytralitet og territoriell integritet.

– Hvorfor har vi monarkiet? Jo, for å synliggjøre. Når kongen står frem for noe, får det automatisk oppmerksomhet, sier Tor Bomann-Larsen.

Han påpeker at ingen ting symboliserer et lands selvstendighet sterkere enn landets monark.

Tydelig signal

– Det første ordet i Grunnloven er «Kongeriket». Et tydelig signal, mener Bomann-Larsen, og siterer videre:

«Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.»

– Trump vil ha Grønland, russerne har blikket festet på Svalbard og bak Nordøstpassasjen ligger kineserne og vaker, sier Bomann-Larsen, som legger til:

– Norden må stå samlet og tydeliggjøre sin over tusen år lange historie, at de respektive riker faktisk er uavhengige, udelelige og uavhendelige. Det er ikke tomme ord. Det betyr at landene ikke kan deles og de kan heller ikke selges, slik den amerikanske presidenten synes å tro.

Tor Bomann-Larsen har utførlig skrevet om møtene mellom Sveriges Gustav V, Danmarks Christian X og Norges Haakon VII i sitt åttebindsverk om kong Haakon og Dronning Maud.

Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen er TV2s kongehuskommentator og for tiden Ph.d.-kandidat i historie ved prestisjeuniversitetet St. Andrews i Skottland, der han skriver doktorgradsavhandling om nettopp de nordiske trekongemøtene.

Stor betydning

Det aller første fant angivelig sted i 1101 mellom Magnus Berrføtt av Norge, Inge Stenkilsson av Sverige og Erik Eiegod av Danmark. Overordnet den gang, som i de senere trekongemøtene, var å dempe strid i regionen.

Møtet i Malmö i 1914 regnes som oppstartet på det nordiske samarbeidet slik vi kjenner det i dag.

– Både britiske og tyske medier tilla kongemøtet stor betydning, forteller Schulsrud-Hansen.

25 år senere hadde andre verdenskrig brutt ut, og de tre skandinaviske monarkene fryktet for sine nasjonale territorier. Kong Christian ønsket at Gustaf V igjen skulle invitere til et kongemøte. Svenskekongen var positiv, men skrev i sitt svarbrev at han naturligvis ville snakke med sin regjering først.

Truet av Sovjetunionen

Det ble et trekongemøte i 1939 også. Kong Haakon dro for å vise støtte til Finland, som var truet av Sovjetunionen. Den finske presidenten ble også invitert. Det handlet ikke om monarkiet, men om nasjonalstaten.

De fire symboliserte fem land, kongen av Danmark var også konge av Island.

– Hva har dagens nordiske monarker å stille opp med mot en president som ikke forholder seg til hverken skrevne eller uskrevne spilleregler?

– Kongemakt er symbolsk makt. Dette handler om å synliggjøre. Et møte mellom tre konger og, selvfølgelig, den islandske og den finske presidenten, ville være en manifestasjon overfor Trump og andre som tror de over natten kan skape en ny orden for nordområdene, sier Bomann-Larsen.

– Men ingen av de nevnte monarkene har noe de skulle ha sagt politisk?

– Hvis et slikt møte finner sted, vil kongene komme til å innta talerstolen som talsmenn for sine regjeringer, sitt folk og sine territorier. Som vanlig vil de heve seg over politikken, den vil andre ta seg av. Her er det tilstedeværelsen som er det essensielle. Det er monarkiets funksjon: Å representere riket, forklarer Schulsrud-Hansen.

I vår tid, hvor internasjonale konstellasjoner som NATO og EU er under press, bør de fem nasjonenes statsoverhoder møtes – for å vise styrken i det nordiske samarbeidet, mener han.

– Hvorfor bør initiativet komme fra den norske regjeringen, via kong Harald?

– Fordi kongeriket Norge står Danmark nærmest historisk som unionspartner, og geografisk med kystlinje ut mot Grønland. Kong Harald har gått viralt for sine taler om inkludering og forståelse, for viktigheten av samtale. Sist i NRKs Året med Kongefamilien svarte kong Harald sine kritikere med at samtale ikke var et svakhetstegn, men at «det kan fort være styrke».

Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, som også står bak podkasten «Undersåttene», hvor han og Boman-Larsen nylig diskuterte muligheten for et nytt trekongemøte, tar til orde for at monarken i stør grad bør brukes i utenrikspolitikken.

– Ja, jeg mener kongen kan brukes mer aktivt og tjenlig på langt flere områder enn som døråpner for handelsdelegasjoner.

– Som presidentsmisk?

– Nei, tvert imot. Monarkiene kan ikke brukes til å smiske med den amerikanske presidenten. Det er prøvd uten nevneverdig resultater, ikke minst i England. Da må man løse problemet annerledes, ved å manifestere styrke med de tydeligste politiske og nasjonale symbolene Skandinavia besitter, avrunder Schulsrud-Hansen.

Les også