Herold

Svakere dollar påvirker aksjefondene til norske småsparere, som nå tar USA-grep.

Kort fortalt

Norske småsparere opplever svingninger i aksjefondene sine på grunn av en svekket dollar.

Dollaren har ikke vært så svak mot den norske krona siden 2022, noe som påvirker avkastningen i ikke-valutasikrede fond.

Flere investorer vurderer å redusere eksponeringen mot USA og heller satse på europeiske og framvoksende markeder.

Eksperter anbefaler fortsatt globale indeksfond som base, men med tillegg av andre fond for diversifisering.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

For norske småsparere har starten på året vært en aldri så liten berg-og-dal-bane med gode svingninger.

Året begynte godt, men forrige uke falt spesielt amerikanske aksjer etter litt uro på børsene over dammen, og selv om spesielt teknologiaksjene har tatt igjen litt av det tapte, er det ikke helt i null så langt i år.

Nå påvirkes også dollaren, som de siste dagene har svekket seg mot den norske krona. Faktisk har ikke dollaren vært like svak mot den norske krona siden 2022, melder E24. Det merker aksjefondsparere når de åpner nettbanken sin.

Påvirker nordmenns pensjonssparing

Joar Hagatun, porteføljeforvalter i Kron fra Storebrand, forklarer til DinSide at dollaren svekket seg etter en dramatisk forrige uke som i hovedsak skyldes president Donald Trumps uttalelser om Grønland og Danmark.

- Forrige uke var globale indeksfond ned 2,9 prosent, og det er kanskje årsaken til at mange er bekymret. Nedgangen skyldes i stor grad svekkelsen av dollaren. Så langt i år er globale indeksfond ned rundt 1 prosent, forklarer han.

Samtidig påpeker DNB Carnegie at dollaren trolig vil holde stand framover.

- Støttet av fortsatt solid amerikansk økonomi og høy investeringsaktivitet, forteller Camilla Vik, investeringsøkonom i DNB, til DinSide.

Slik påvirkes du

Sondre Kverneng Nordnes, Spareekspert og leder for digitale kundeopplevelser i SpareBank 1 Forvaltning, kommer med et eksempel på hvordan aksjefond påvirkes av dollaren:

«For å illustrere effekten, la oss si at du kjøpte en amerikansk aksje for 10 dollar da kronekursen mot dollar var 10 kroner. Investeringen var da verdt 100 kroner. Hvis dollaren svekker seg med 10 prosent, til 9 kroner, er den samme aksjen kun verdt 90 kroner. Resultatet? Du sitter igjen med en avkastning på minus 10 prosent, selv om aksjekursen i dollar er uendret

Norske fondssparere har siden 1. januar 2025 fått rundt 14 % lavere avkastning i globale indeksfond målt i norske kroner, kontra lokal valuta. Valutasvingninger er svært vanskelig å spå, og bevegelser som dette er å forvente fra tid til annen når man sparer i fond. Vi må huske på at dollaren sto i 5 kroner i mai 2008, så på lang sikt har dollaren styrket seg mot norske kroner og gitt en ekstra avkastning til nordmenn med globale fond.»

Hun mener samtidig at småsparerne må være forberedt på svingninger.

- Når du investerer i fond utenfor Norge, har du en valutarisiko. Det betyr at avkastningen målt i norske kroner påvirkes av svingninger i valutakursene.

Sondre Kverneng Nordnes, spareekspert og leder for digitale kundeopplevelser i SpareBank 1 Forvaltning, forteller at når du sparer i vanlige globale aksjefond, som ikke er valutasikrede, påvirkes avkastningen din av mer enn bare aksjekursene.

- Valutakursutviklingen mellom kroner og dollar blir særlig viktig, fordi det globale aksjemarkedet er tungt eksponert mot USA, forteller han.

Ønsker å begrense dollarrisikoen

Både danske og svenske pensjonskasser har uttalt at de vil kvitte seg med amerikanske statsobligasjoner, noe som bidrar til å svekke tilliten til dollaren som verdensvaluta, forteller Hagatun.

- De ønsker mindre dollarrisiko.

Usikkerheten rundt dette gjør at flere er opptatt av hvordan aksjefondene deres er vektet. Et vanlig globalt indeksfond har rundt 70 prosent av beholdningen i det amerikanske markedet.

- Vi merker at flere og flere er opptatt av hvor mange amerikanske aksjer de har gjennom fondene sine, og mange er skremt av all den geopolitiske støyen vi opplever nå. En del har valgt å overvekte andre markeder enn USA.

Det samme går igjen blant SpareBank 1s kunder.

- Over det siste året har vi sett en økning i valg av norske og europeiske fond, men ser vi på tallene i stort er det fortsatt sånn at Sparebank 1-kundene velger brede globale fond og fondspakker i størst grad.

- Det er lurt, og da trenger man egentlig bare holde seg til planen og la tida være til hjelp, sier Nordnes.

Også DNB merker at kundene selger seg ut av eller ned på fond med stor overvekt av amerikanske aksjer.

- Hittil i år har privat investorene kjøpt seg opp i fond som er spisset mot Europa, edle metaller og kjernekraft. I tillegg har de solgt seg ut av DNB USA og DNB Teknologi. DNB Teknologi har levert god avkastning over lang tid, så jeg tror dette kan forklares med gevinstsikring, forteller Vik.

Europa og framvoksende markeder

Storebrands porteføljeforvalter trekker fram blant annet Europafond og fond for framvoksende markeder som alternative til USA-tunge fond.

- Med globale indeksfond får du ikke med deg vekstmaskiner som Kina, India og land i Sør-Amerika, og framvoksende markeder er fond jeg har anbefalt i lang tid. I fjor ble avkastningen 19 prosent mot 7,5 prosent for vanlige indeksfond.

- Mange ser også at Kina kan utfordre USA i KI-kappløpet. USA er langt framme, men Kina ligger mye bedre an enn Europa.

Ikke dropp det

Selv om flere kanskje revurderer globale indeksfond nå på grunn av dollarsvekkelsen, er Hagatun tydelig på at du bør ha et globalt indeksfond i spareporteføljen din.

- Vi anbefaler fortsatt å ha globalt indeksfond som base, men supplere med flere fond for større eksponering. Størstedelen av porteføljen kan gjerne ligge i et globalt indeksfond, men suppler også med framvoksende markeder-fond og eventuelt Norge-fond, sier han og minner samtidig om at norske fondssparere har hatt flere gode år på rad:

- Avkastningen i indeksfond har vært veldig høy de siste åra, og på toppen av det har det vært en «bonus» at den norske krona har svekket seg. Nå går det litt andre veien, men det er helt innenfor normalen.

Hagatun får støtte fra Nordnes i SpareBank 1.

- De aller fleste trenger ikke gjøre noe. Det viktigste er å holde seg til planen og stå løpet ut. På lang sikt har det vist seg å være mer lønnsomt å være investert gjennom perioder med uro, enn å forsøke å time markedet.

Dersom du ønsker å redusere andelen din i amerikanske fond, anbefaler han å spe på med fond med eksponering mot for eksempel Norge.

- Også aktivt forvaltede fond som nå gjerne har en lavere eksponering mot det amerikanske markedet.

Kort mot lang sparehorisont

Samtidig sier Vik i DNB at hva du bør gjøre nå, avhenger av sparehorisonten din.

- Har du en kortere tidshorisont, og du ønsker å redusere valutarisikoen, finnes det valutasikrede alternativer. Tenk på det som en «valutaforsikring». Fordelen er at du reduserer valutarisiko og har noe større forutsigbarhet, men kostnaden er noe høyere og du mister potensiell fordel av gunstige valutaendringer.

- Har du en lang tidshorisont er du mindre utsatt for kortsiktige valutasvingninger, gitt at dette jevner seg ut over tid. Så rådet om en portefølje som er bredt spredt, både innenfor ulike regioner og bransjer står seg, avslutter hun.