– Kinoen var en del av nabolaget
Tidligere var det vanlig med med kinosaler i nærmiljøene, og de hadde stor betydning før – men de fleste lokale kinoer er lagt ned. Dette var tema da Jan Erik Holst kom til Furuset bibliotek og aktivitetshus med boken Kinominner.
Kinosamtale på Furuset om filmkultur og lokale kinominne:
– Kinoen var en del av nabolaget
Tidligere var det vanlig med med kinosaler i nærmiljøene, og de hadde stor betydning før – men de fleste lokale kinoer er lagt ned. Dette var tema da Jan Erik Holst kom til Furuset bibliotek og aktivitetshus med boken Kinominner.
Tirsdag samlet folk seg på Furuset bibliotek og aktivitetshus for å delta i en samtale om norsk film- og kinokultur. Med utgangspunkt i boken Kinominner delte Jan Erik Holst sine tanker om hvordan kinoen har spilt en betydningsfull rolle i folks hverdag, også her i Groruddalen.
– Kinosalen var ikke bare et sted for å se filmer. Den var en del av nærmiljøet og samfunnet, sa Holst.
Holst har lang erfaring fra filmverdenen, blant annet som tidligere sjef for Norsk filminstitutt og som kinoadministrator. De siste årene har han skrevet sin egen bok om filmens fortid. Kinominner handler om både personlige og felles minner knyttet til kinoen.
Et klart skille på 1960-tallet
Holst ser på 1960-tallet som en betydningsfull overgang for filmbransjen i Norge. På denne tiden ble mange lokale kinoer i områdene rundt Oslo lagt ned.
– I denne perioden ser vi kinoene forsvinne fra steder som Ullevål, Nordstrand og Sinsen. Kinobesøket ble i økende grad konsentrert mot sentrum, forklarte han.
Samtidig vokste det fram større kinoer med flere saler i sentrum, som Saga, Eldorado og Colosseum. Dette endret både hvordan folk gikk på kino og opplevelsen av det.
– Tidligere kunne du gå på kino i ditt nærområde. Etter hvert måtte du dra lenger, og kinobesøkene ble mer planlagte, sa Holst.
Mer enn bare kinofilm
De tradisjonelle kinoene i nærmiljøet hadde ofte flere roller enn bare å vise film. De fungerte også som samlingssteder for lokalsamfunnet.
– Det ble oppført teaterforestillinger og konserter, og det var ungdomsaktiviteter. For mange unge mennesker var dette et viktig møtested, sa Holst.
Han sier også at kinoene i utkanten ofte var etterfølgere til sentralkinoene, der filmene ble vist etter at de hadde hatt premiere i sentrum.
– Men dette betydde ikke at de var mindre betydningsfulle. For mange i publikum var dette ofte den eneste sjansen de fikk til å se filmene, forteller Holst.
Viktig å dele historien lokalt
Holst mener at det er ekstra viktig at arrangementet ble holdt på Furuset.
– Det har stor betydning at film- og kinohistorie deles her i Groruddalen. Det har eksistert mange lokale kinoer i området, og det er filmskapere som er født og oppvokst her, sa han.
Han fremhevet også bibliotekets betydning for å bevare denne kulturelle arven.
– Det er essensielt å inkludere litteratur om film og kino i biblioteket. Jeg håper at denne boken, og flere lignende, blir tilgjengelige her, sa Holst.
Diskusjonen på Furuset viste at interessen for kinoens historie fortsatt er sterk, og at minnene lever videre – selv om mange av de lokale kinoene forsvant for lenge siden.
På Furuset er det fortsatt en lokal kino. Furuset Vel har jevnlige filmframvisninger i Furusetheimen hvor det med jevne mellomrom vises filmer for både store og små.