Herold

• Det er ikke bra hvis folk opplever at varslene gir et feil bilde av forurensningen, sier Miljødirektoratet.

Det var tirsdag morgen at direktøren i Miljødirektoratet, Hilde Singsaas, ble grillet om varslingene på nettsida Luftkvalitet i Norge på NRKs Nyhetsmorgen.

Tjenesten er et samarbeid mellom direktoratet, Statens vegvesen, Meteorologisk institutt, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Her varsles «lokal luftkvalitet for hele Norge akkurat nå, resten av dagen og i morgen».

Som mange ganger tidligere, har kaldt og tørt vintervær ført til varsler på rødt nivå for luftkvaliteten i Norges største byer, og nærliggende områder, denne uka.

I skrivende stund er det meldt høy luftforurensning i både Oslo, Trondheim og Bærum torsdag.

I Nyhetsmorgen ble det blant annet stilt spørsmål ved nødvendigheten av å sende ut rødt varsel for luftforurensning for en hel kommune, når det kunne vise seg å bare være et lite område, med ytterst få beboere, som kunne bli rammet.

- Her må man rett og slett følge med om man er avhengig av å vite hva luftkvaliteten er. Det kan endre seg over døgnet og fra sted til sted i byen. Det er virkelig lokale varsler, svarte direktør Singsaas.

- Bevisst valg

Til Dagbladet begrunner direktoratet varslingsmåten med at de ikke ønsker at noen skal gå glipp av viktige helsevarsler.

- Dersom nivåene blir røde i deler av kommunen, vil varselet for hele kommunen vises som rødt. Det er en forenklet framstilling, men det gjør det tydelig for befolkningen og spesielt sårbare grupper, at det er dårlig luft i kommunen, sier seksjonsleder Camilla Schreiner i Miljødirektoratet.

I tjenesten kan man se kart som viser hvor i kommunen den dårlige luften er varslet.

- På samme måte som et værvarsel kan melde storm for Oslo, selv om de kraftigste vindkastene bare treffer enkelte bydeler, viser også luftkvalitetsvarsling et samlet risikonivå for kommunen.

Ser på forbedringer

Schreiner legger til at de jobber med å videreutvikle varslingstjenesten. Å kommunisere farenivået på en god måte er en del av dette arbeidet.

- Det er ikke bra hvis folk opplever at varslene gir et feil bilde av forurensningen. Vårt mål er å formidle varslingen på en måte som gjør det enkelt for folk å forstå når det er varslet dårlig luftkvalitet, og i hvilke områder, slik at vi når ut med budskapet til de som trenger det.

Ifølge seksjonslederen treffer modellene de bruker godt, men ikke alltid.

- Spesielt veistøv kan være en utfordring, fordi det har mye å si om veien er tørr eller våt.

Hun forklarer at varslingstjenesten har som formål å informere spesielt de sårbare gruppene, men at det er kommunene som har hovedansvar for dette.

Både astmatikere og personer med andre luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer, defineres som sårbare. Luftveisirritasjoner og ubehag kan også forekomme hos friske personer, advares det om på varslingstjenesten.

Folkehelseinstituttet definerer de sårbare gruppene slik:

• Personer med astma og andre luftveissykdommer.
• Personer med hjerte- og karsykdommer og diabetes.
• Eldre, gravide og barn.

Personer som tilhører de sårbare gruppene, bør kjenne etter både ved gult og rødt nivå for luftforurensning, har seniorforsker Marit Låg ved Folkehelseinstituttet tidligere forklart til Dagbladet.

For de aller fleste, anbefales imidlertid utendørsaktivitet som vanlig.

- Alle blir påvirket

- Tror dere at slike brede varsler kan skape unødig frykt eller bekymring blant folk som egentlig ikke er berørt?

- Alle blir jo påvirket av luftforurensning over tid, og en del kan bli mer akutt påvirket. Har man ingen spesielle luftveisproblemer, så er det forurensning over lang tid som er viktigst, svarer Schreiner.

Hun understreker at det står på forsida av varslingstjenesten at luftkvaliteten varierer lokalt.

- Vi oppfordrer folk til å klikke seg inn i kartet og se hvilke områder som er mest forurenset, sammen med helserådene som står der, sier Schreiner.

- Gjør kommunene nok for å følge opp problemene med dårlig luftkvalitet?

- Nivåene av luftforurensning har generelt gått nedover i Norge de siste tiåra, men grenseverdiene, spesielt for svevestøv, brytes fortsatt enkelte år, og de stedene er det behov for å gjøre flere tiltak enn det som gjøres i dag.

Samtidig er lokal luftkvalitet avhengig av hva som gjøres på ulike nivåer.

Staten må for eksempel tilrettelegge for at kommunene har tilstrekkelig med verktøy i verktøykassa, og Statens vegvesen og fylkeskommunene er ansvarlig for å redusere luftforurensningen fra henholdsvis riksveier og fylkesveier slik at grenseverdiene overholdes, påpeker Schreiner.

Verstingene

Dagbladet har flere ganger tidligere skrevet om verstinger for luftkvaliteten lokalt - som trafikk og vedfyring. Dette er de to største kildene til svevestøv.

- Særlig på kalde dager med stillestående luft kan vedfyring bidra til høye nivåer av fint svevestøv i Norge. Når det er kaldt, er det gjerne flere som fyrer mer i vedovnen, sier Schreiner.

Bidraget fra vedfyring varierer mellom ulike deler av kommunene, og er også avhengig av for eksempel temperatur og vindforhold, hvor mye vedfyring det er og hvilken type vedovn som brukes, forklarer hun.

- Nær en stor vei kan bidraget fra trafikken være større enn fra vedfyring, mens i boligområder med mye vedfyring er bidraget fra vedfyring størst. Flere kommuner gir, eller har gitt, tilskudd til utskifting av eldre vedovner med nye rentbrennende vedovner med lavere utslipp.

Utslippet fra vedfyring er kraftig redusert, med om lag 30 prosent fra 1990 til 2022, har Miljødirektoratet tidligere opplyst til Dagbladet.

Utslipp fra vedfyring kobles hvert år til flere tilfeller av alvorlig sykdom og for tidlig død. I 2023, som er det siste året Folkehelseinstituttet har tall for, ble 413 for tidlige dødsfall her til lands tilskrevet svevestøv.

I 2023 sto vedfyring for 52 prosent av utslippene av fint svevestøv, og er nylig beregnet til å stå for over en fjerdedel av alle helseplager relatert til luftforurensning i Norge, har Henrik Grythe, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), tidligere uttalt til Dagbladet.