Herold

FN-topp håper «fornuften seirer» i USA og fnyser av Trumps fredsråd.

- Verden har det høyeste konfliktnivået siden 2. verdenskrig.

Det sier FNs høykomissær for menneskerettigheter, Volker Türk, fra scenen under Norads årlige konferanse i Oslo onsdag formiddag.

Når Dagbladet sikrer et intervju med østerrikeren i etterkant melder en unik mulighet seg: På en konferanse stappfull av prisvinnende krigsjournalister, hvorfor ikke la dem stille spørsmålene?

Hva gjør dere for fangene?

- Hva ville du spurt FN-toppen om? spør Dagbladet krigsreporter og redaktør Anastasiia Stanko.

- Jeg lurer på hva de gjør for å hjelpe de 27 ukrainske journalistene som er tatt til fange av russerne, svarer hun.

Hun forteller at pressevesten og hjelmen gjør deg til et mål i Ukraina og har startet diskusjoner om å la journalister ha med seg våpen for å skyte ned droner. Siden krigens utbrudd har minst 16 journalister blitt drept, ifølge European Centre for Press and Media Freedom.

Noen skal ha blitt henrettet, noen skal ha blitt drept av artilleri, mens andre skal ha blitt drept av FPV-droner, som er droner styrt fra dronens perspektiv.

Volker Türk setter seg ned, mens veskebærerne i bakgrunnen kikker på klokkene sine. Høykomissæren har dårlig tid.

- Hva gjør FN for å hjelpe de 27 journalistene som er tatt til fange av Russland?

- For oss er beskyttelse og sikkerhet for journalister en kjernebekymring. Vi dokumenterer ikke bare det som skjer med dem, vi fører også oversikt over alle angrep mot journalister. Vi har sett en økning, særlig i krigs- og konfliktsituasjoner, men også utenfor krig og konflikt, når myndigheter forsøker å undertrykke det sivile rommet, sier Volker Türk.

- For meg er journalister menneskerettighetsforkjempere, legger komissæren til.

Håper «fornuften seirer»

Neste tema. FN-assistentene er utålmodige.

Siden andre verdenskrig har USA vært en bærebjelke i den globale verdensordenen, som består av blant annet FN.

Donald Trump har trukket USA ut av blant annet Paris-avtalen, Verdens helseorganisasjon og UNESCO. I 2018 trakk han USA ut av FNs menneskerettighetsråd, som jobber tett med høykomissæren for menneskerettigheter. Joe Biden meldte USA inn igjen i organisasjonen.

Tidligere i januar meldte Det hvite hus at USA planlegger å trekke seg ut av ytterligere 31 FN-organisasjoner.

Denne gangen er spørsmålet klekket ut av undertegnede:

- Du snakker varmt om internasjonal rett og dialog. Hva synes du om den amerikanske administrasjonens tilbaketrekking fra internasjonale institusjoner og deres retorikk?

- Vi har ikke råd til en svekkelse av det internasjonale systemet, men det er nettopp det vi ser. Vi ser angrep på institusjoner. Jeg vil bare nevne angrepene på Den internasjonale straffedomstolen og angrepene på UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.

- Det er derfor så viktig at den tidligere konsensusen i USA om støtte til FN, støtte til menneskerettigheter og støtte til arbeidet vi alle gjør, finner tilbake. Denne konsensusen fantes på tvers av partigrenser. Jeg håper fornuften seirer, og at USA igjen gir sterk støtte til FN.

Fnyser av Trump-råd

Donald Trump opprettet sitt eget fredsråd for å sikre stabilitet og rettsorden i områder truet av konflikt for to uker siden.

Fredsrådet skal ledes av Trump så lenge han selv vil og Trump skal på egen hånd utpeke etterfølgeren. For én milliard dollar kan man kjøpe seg permanent medlemskap. I en kommentar stiller BBC utenrikskorrespondent Lyse Doucet spørsmålet: «Kan Trumps fredsråd sette et FN under press på sidelinja?».

- Vi har også dette Trump Peace Council, som nesten virker som en konkurrent for FN. Hva kan du si om dette rådet og hvordan påvirker det FNs relevans?

- Det snakkes mye om dette, men samtidig kommer legitimiteten fra en organisasjon som er 80 år gammel og som har alle 193 medlemsland. Det har alltid eksistert ulike ordninger utenfor FN, og det vil det fortsette å gjøre. Hvis man fjerner FN, måtte man ha funnet opp noe tilsvarende dagen etter. Ellers ville verden vært svært kaotisk og ustabil, svarer Türk.

- Alle med sunn fornuft vet at man ikke kan erstatte arkitekturen for fred, sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling som vi har hatt – og hatt nytte av – de siste 80 årene. Vi må alle gjenoppdage betydningen av FN og det daglige arbeidet de gjør innen humanitær innsats, utvikling, fred og sikkerhet og menneskerettigheter. Jeg er ikke så bekymret for dette. Ingen kan erstatte FN, legger han til.

Det viftes med armer og pekes på klokker bak ryggen til høykomissæren. Han må videre.

- Et siste spørsmål. Du sier at vi har det høyeste konfliktnivået siden 2. verdenskrig. Hvor bekymret er du?

- Det faktum at vi har så mange konflikter i verden i dag, bør gi oss alle grunn til stor bekymring. Det som skjer, er at sivile rammes særlig hardt, spesielt kvinner og barn, sier han og avslutter:

- I tillegg kommer tapet av sivile liv. Vi har sett noen av de groveste overgrepene i historien. I alle konfliktene vi snakker om – enten det er Ukraina, Gaza, Sudan, Myanmar eller andre – rammes sivilbefolkningen direkte.