Hvis godteposen er viktigere enn julegrana, har vi et stĂžrre problem enn vi tror
Plus
Det er interessant Ă„ se at reaksjonene rundt Ă„rets julegrantenning hovedsakelig handler om godteposen, og mindre om selve opplevelsen.
NÄr et gratis, frivillig og hyggelig fÞrjulsarrangement nÊrmest vurderes som «Þdelagt» fordi barna ikke fÄr godteri, sier det noe om hvilken matkultur vi voksne har skapt rundt dem. For meg understreker dette hvorfor lovverket som forbyr markedsfÞring av usunn mat og drikke rettet mot barn, faktisk trengs.
Jeg tror ikke barn slutter Ä glede seg til julegrantenning fordi de ikke fÄr godteri.
Derimot tror jeg vi voksne undervurderer hvor mye barna faktisk setter pris pÄ selve stemningen. Lysene som tennes, nissen som kommer, musikken, fellesskapet. Julemagi!
Hvis godteri er det som definerer om noe er koselig, er det kanskje der vi som samfunn bÞr ta en runde med oss selv. Vi har bygget opp en forventing om at mat, gjerne sÞtsaker, skal vÊre en naturlig del av enhver sosial aktivitet for barn. Det er ikke barn som har bestemt at «kos = godteri». Det er et voksenskapt konsept.
Det finnes sĂ„ mange fine alternativer som skaper glede uten at det mĂ„ deles ut sukker: Nisseshow, fakkeltog, juleverksted, eller at barna kan levere Ăžnskelisten sin til nissen. Opplevelser som faktisk bygger fellesskap og tradisjoner â ikke bare kortvarig blodsukkerstigning.
Og nÄr godteri ikke kan deles ut, er det synd at lÞsningen blir mer mat i en annen form. Boller og juice lÞser ikke hovedproblemet, det er opplevelsen (ikke sukkeret) som skaper tradisjonene barna husker.
Kanskje dette er en mulighet til Ä skape nye, gode tradisjoner som handler mer om julestemning enn om godteposer? Det tror jeg bÄde barn og voksne ville tjent pÄ i lengden.