Herold

«Venstresiden» vant valget og Støre mante folk til å stemme AP for å unngå høyrepolitikk. Så kom statsbudsjettet, Stoltenbergs og AP’s forslag, der de vil pådytte folket mye høyrepolitikk i egen innpakning.

Støre og AP gikk til valg på «trygg styring med AP». Forrige gang var slagordet «vanlige folks tur». Når politikken de fører rammer oss vanlige folk, forklarer de dette som uunngåelige fenomener nærmest som naturlover.

Staten har veltet velferdsstatens oppgaver over på kommuner, fylker og statlige helseforetak uten at landets inntekter blir fordelt slik at oppgavene kan løses. Vi har fått en søkkrik stat, mens velferdsoppgavene i fylker, helseforetak og kommunene er underfinansiert i en årrekke.

Samtidig bruker staten kommunene, fylkene og helseforetakene som et statlig kredittkort, hvor disse må forskuttere utlegg for staten. I tillegg er det en rekke ordninger hvor kommunene må punge ut med egenandeler for å utløse statlige tilskudd. Helseforetakene må skaffe til veie penger til investeringer gjennom innsparinger i egen drift eller statlige lån til markedsrente. Til sammenligning finansieres Stortingsgarasjen gjennom direkte bevilgning av Stortinget uten at Stortinget må bedrive egen innsparing.

Nå pålegges kommunen ved lov og forskrift at de skal drives med 4% overskudd, og at de til enhver tid skal ha egen likviditet for 2-3 måneder. Dette er greit, hvis kommunen har penger nok til egne lovpålagte oppgaver. Når Rana kommune (litt overraskende) i 2024 gikk med et overskudd på 140 millioner kr. ble disse pengene puttet inn på fond som deretter forhindrer at pengene kan brukes til drift i 2025 eller seinere.

Avsetninger til framtidig pensjon for kommuneansatte, det såkalte premieavviket, er også en historie. Det er penger staten skal overføre til kommunene. Når staten holder tilbake disse pengene må kommunene forskuttere ved hjelp av lån eller egne fondsavsetninger. Ved siste årsskifte var dette beløpet 66 mrd.kr. som staten holder tilbake fra kommunene.

Etter ferdigbehandlet statsbudsjett for 2025 manglet kommune-Norge ca. 11 mrd. kr. for å kunne holde samme service-nivå som i 2024. Da var det ikke rart at 58% av kommune-Norge gikk med underskudd i 2024. 27 kommuner står på ROBEK-listen pr. 6. oktober 2025 og framover vil det bare øke på hvis ikke politikken endres.

Det er i denne situasjonen kommunedirektører og politikere, formaner oss til strukturendringer (nedlegge barnehager og skoler) i stedet for å rette kravet til sine moderpartier om mer penger til kommunene.

Valgresultatet i høst satte høyrepartiene på gangen. Der er de så lenge AP vil. Norge har pengene.

Milliardærer og bankene kan betale mer til fellesskapet. Oljefondets avkastning – nå er handlingsregelen redusert til 3%. Den kan igjen økes til 4 eller 5%.

Lønns og arbeidsforhold til kommune- og foretaksansatte som ikke er i ledersjiktet, gjør at livsviktig kompetanse lekker og rekrutteringen svikter. Her har både stat, kommuner og helseforetak et stort ansvar.

I stedet for å jobbe proaktivt – truer makta med DEMOGRAFIEN, og bidrar i praksis mange steder til lederstil og arbeidsforhold som gjør at ansatte slutter eller går over i andre yrker/jobber.

Etterpå maser de om manglende hender og påstår at demografien gjør velferden umulig å forvalte.

Derfor må vi nå mobilisere til bolyst og stanse denne kutt-politikken. Derfor må minimum 15 mrd. kr. i økte overføringer fra staten til kommunene komme i dette statsbudsjettet. Det kan kalles trygg styring.

Medlemsmøtet i Rødt Rana Mandag 24.november 2025