Regjeringens reviderte boligverdimodell øker antall boliger over 10 millioner kroner betydelig. De aller fleste befinner seg i eller rundt Oslo.

«Skattebomben»: Over 40 prosent flere «dyre boliger»

Kortversjonen

• Antall boliger verdt over 10 millioner kroner øker med 43 prosent etter ny skatteberegning, og de fleste ligger i Oslo og Akershus.
• Den nye boligverdimodellen gir langt høyere formuesskatt for over 318.000 personer, særlig blant pensjonister og folk med lav gjeld.
• Finansdepartementet varsler endringer etter at skatteinntektene blir langt høyere enn først beregnet.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Den nye boligverdimodellen fra 2026 øker antallet boliger med en markedsverdi over 10 millioner kroner her til lands med mer enn 40 prosent fra i fjor.

Det viser tall fra Skatteetaten som E24 har fått innsyn i.

I 2025 var det i alt 90.037 boliger her til lands med en anslått markedsverdi på 10 millioner kroner eller mer (se tabell).

I 2026 var antallet 128.508 boliger, tilsvarende en økning på nær 43 prosent.

«Det er viktig å huske på at dette er antatte verdier. Målet med disse er å få en så riktig skatt som mulig når skatteåret er omme», skriver Skatteetaten til E24 i en e-post.

Tallene baserer seg på summerte tall fra skattekort i henholdsvis 2025 og 2026, og er antatte verdier som foreløpig er registrert basert på ny takseringsmodell.

Oslo-dominans

Statistikken viser også at boliger mellom 10 og 20 millioner kroner dominerer.

De utgjør nær 118.000 boliger eller omring 92 prosent i skattekortene for 2026.

Over 80 prosent av disse befinner seg i Oslo og Akershus.

Samme over 20 mill.

Det speiler også totalbildet.

Flere enn fire av fem boliger, omkring 82 prosent, over 10 millioner kroner befinner seg i Oslo og Akershus, ifølge tallene.

Ser man på boliger over 20 millioner kroner, 10.961 boliger i alt, befinner hele 10.411 boliger, eller over 97 prosent, seg i eller rundt hovedstaden.

Slik er tallene beregnet

I skattekortet for 2026 har Skatteetaten tatt utgangspunkt i informasjon om boligene fra skatteoppgjøret 2024.

For inntektsåret 2026 er det bestemt at etaten skal benytte en oppdatert modell for beregning av formuesverdi av bolig.

Den oppdaterte modellen henter informasjon om omsatte boliger fra grunnkretser i stedet for kommuner.

Det er formuesverdien boligene ville hatt etter oppdatert modell for 2024 som ligger til grunn for skattekortet 2026.

Skatteetaten tar også hensyn til en forventet prisvekst i boligmarkedet og regner med at boligprisene i gjennomsnitt vil øke med 9,8 prosent fra utgangen av 2024 til utgangen av 2026.

Tallene i skattekortet for 2025 er blitt beregnet slik:

I skattekortet for 2025 tok Skatteetaten utgangspunkt i informasjon om boligene fra skatteoppgjøret 2023.

Etaten tok også hensyn til en forventet prisvekst i boligmarkedet og regnet med at boligprisene i gjennomsnitt ville øke med 6,4 prosent fra utgangen av 2023 til utgangen av 2025.

Kilde: Skatteetaten

Har du tips i saken? Sende-posttil journalisten.

Mer enn dobler

Fredag varslet Finansdepartementet kursendring etter at oppdaterte tall fra SSB viser at den nye boligverdimodellen mer enn dobler forventede netto skatteinntekter.

Skatteinntektene som var anslått å øke med 435 millioner kroner, anlås nå til 973 millioner kroner, ifølge SSB.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sa at modellen vil endre innretning, uten å si hvordan. Han uttalte også at staten i prinsippet ikke skal tjene på omleggingen, men gå i null.

Dette er saken

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Flere har fått boligverdien oppjustert flergangen i skattekortet for 2026, inkludert det enkelte mener er uoppnåelige salgsverdier.

Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt fra 2028.

De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag (trinn 2: 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner).

• Primærbolig verdsettes i dag til 25 prosent av boligverdi inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent for verdier over 10 millioner kroner.
• Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Nylig meldte SSB at den nye takseringsmodellen mer enn dobler de antatte skatteinntektene fra formuesskatten enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026.Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varsler samtidig at modellen vil endre innretning, uten å si hvordan.

Den enkelte skattebetaler kan endre på markedsverdien i skattekortet, hvis man mener den er feil.

Grenseverdi

Flere har tatt til orde for å heve grenseverdien for «dyre boliger» fra 10 til 20 millioner kroner.

For boliger inntil 10 millioner kroner er verdsettelsesgrunnlaget 25 prosent, mens grunnlaget er 70 prosent for verdier over.

Finansdepartementet har anslått at å heve grenseverdien til 20 millioner kroner vil medføre 1,25 milliarder kroner i reduserte skatteinntekter, og gi 970 millioner kroner mindre ved å redusere grenseverdien til 15 millioner kroner.

Snittøkninger

De oppdaterte anslagene viser at 318.700 personer får økt formuesskatt ved de nye boligverdiene, mens 229.400 personer får redusert formuesskatt, ifølge SSB.

I alt anslås det økte skatteinntekter på 1,56 milliarder kroner, og reduserte skatteinntekter på 584 millioner kroner, netto en økning på 973 millioner kroner.

Det gir en gjennomsnittlig endring på 4900 kroner for de som får økt formuesskatt, og en snittreduksjon på 2500 for dem som får skatteregningen redusert.

Kjenner seg ikke igjen

De fleste som har latt høre fra seg overfor E24 er personer med lite eller ingen gjeld, med lav eller normal lønnsinntekt, eller pensjon.

De har gjennomgående fått en skatteøkning på flere titusen kroner i året, som slår direkte inn på lønns- eller pensjonsinntekt gjennom økt skattesats.

E24 har fortsatt ikke har fått svar fra på ytterpunktene eller hvor mange som fordeler seg på ulike nivåer av tosifret økt formuesskatt fra økte boligverdier, men statistikken publisert av SSB fredag gir en pekepinn.

Over 40.000 tosifret

I alt 40.100 personer anslås å få en skatteøkning på 10.000 kroner eller mer, ifølge SSB.

Disse står for 899 millioner kroner av i alt 1,56 milliarder av de forventede økte skatteinntektene, tilsvarende en økning på 22.400 kroner i gjennomsnitt, fremgår det.

Finansdepartementet har tidligere opplyst til E24 at det siktes mot å fremme forslag til endringer i boligverdimodellen i revidert nasjonalbudsjett, slik at det får virkning allerede for 2026.