Herold

­

«Jeg håper familien din dør i en bilulykke».

«Jeg skal gjøre deg gravid, og så skal jeg passe på at du får din første abort».

«Drep deg selv».

Slike kommentarer får 24 år gamle Cecilie Simonsen ofte.

Under koronapandemien ble hun hekta. Å sitte foran PC-skjermen og konkurrere med venner og ukjente ble fort en del av hverdagen. Og på kort tid ble hun god.

Men det har ikke bare vært gøy å bli en del av denne verdenen.

Slik er det også for en rekke andre kvinner.

De utsettes nemlig oftere for grovere, mer personlig hets enn menn, og betaler en høyere psykologisk pris, ifølge studie fra NTNU Samfunnsforskning AS.

– Vi kan ikke lenger bare si at dette er humor. Dette er noe vi må ta på alvor, sier forsker Beate Hygen.

Allerede før spillet begynner, så fort noen hører stemmen hennes, kan Cecilie få beskjed om å holde kjeft. VIDEO: Cecilie Simonsen/Valorant

Redusert selvfølelse

Hygen tar frem et grønt bingobrett med navnet «toxic bingo».

På kortet står det blant annet: «Jeg runker til stemmen din», «Feite ubrukelige fitte», «Jeg skal pule liket ditt» og «Vis fitta di».

Dette bingobrettet ble brukt i samarbeid med spillfellesskapet «Nerdelandslaget», da de i 2023 hadde en ti timer lang stream for å se på toksisk oppførsel i gaming.

«Jeg skal drepe deg». «Tits eller get the fuck out». «Er du klar for å bli pult?»

Hver gang noen de spilte mot sa noe av det som sto på bingokortet, ble ordet krysset ut. Ifølge Hygen var kortet fullt opp med kryss under den første timen.

Så at gamingkulturen kan bestå av slemme kommentarer og trakassering, er ikke nytt. Men nå har forskere sett på hva denne kulturen gjør med velvære og selvfølelsen til gamere.

For å delta i studien måtte de 88 norske deltakerne bruke mikrofon og spille minst ett av følgende spill:

• Call of Duty
• Counterstrike
• Fortnite
• Valorant
• Overwatch

– Vi valgte de spillene vi gjorde fordi dette er spill du spiller sammen med andre, og fordi de er konkurransespill, der vi vet at toksisk atferd forekommer hyppig, sier Hygen.

Beate Hygen er seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning AS.

For å redusere risikoen for at deltakerne husket feil eller overdrev hendelser i ettertid, måtte de i sanntid, to ganger daglig, rapportere hvordan de hadde det over en periode på 15 dager. Hva de opplevde av toksisk atferd ble målt hver kveld så lenge prosjektet varte.

Både menn og kvinner rapporterte om negative kommentarer. Men kvinner utsettes betydelig mer for kjønnsbasert og seksualisert trakassering. Mennene utsettes primært for kritikk knyttet til spillferdigheter, ifølge studien.

Og dette gikk særlig utover kvinners psykiske helse.

For kvinnelige spillere, som opplevde toksisk atferd når de spilte, satt den negative effekten i kroppen også når de rapporterte om hvordan de hadde det neste dag. De hadde både lavere velvære og lavere selvfølelse neste morgen.

For menn var det ingen målbar negativ effekt på verken velvære eller selvfølelse morgenen etter, ifølge studien.

– Det er jo ganske naturlig å tenke seg at det rammer ikke like personlig om du får høre «så dårlig du spiller», «du suger i spillet», enn om du hører at «jeg kommer og dreper deg» og «jeg skal voldta deg». Jeg tenker dette er noe av det som gjør at det rammer kvinner hardest på det vi har målt.

– Men hvordan kan man vite sikkert at når deltakerne rapporterer om dårlig selvfølelse, så er det som følge av opplevelser de har hatt under spilling?

– Den statistiske analysen som er benyttet i studien ser på sammenhengen mellom toksisk atferd og selvfølelse over tid, og vi finner at det er en nedgang i selvfølelse samme kveld, og dagen etter ved forekomst av toksisk atferd: jo mer toksisk atferd man opplever jo lavere ble selvfølelsen.

Om studien:

• Formålet med studien var å se på hvordan verbal toksisk adferd i online spill påvirker spillernes velvære og selvfølelse, med et spesielt fokus på forskjeller mellom menn og kvinner.
• Forskerne brukte en metode med en kombinasjon av intensiv longitudinell studie (ILS) og «Ecological Momentary Assessment» (EMA). Det vil si at deltakerne rapporterte sine opplevelser i sitt naturlige miljø i sanntid. Dette reduserer faren for at deltakere husker feil eller overdriver hendelser når de blir spurt måneder i ettertid
• Forskningen måler kun umiddelbare effekter (samme kveld) og effekter neste morgen. Den sier ingenting om de langvarige psykologiske konsekvensene av å bli utsatt for toksisk adferd over flere måneder eller år.
• Totalt deltok 88 spillere i Norge, over en periode på 15 dager.
• Studien konsentrerte seg om fem typer verbal toksisitet: kritikk av spillferdigheter, annen kritikk (latterliggjøring), negative kommentarer om identitet (kjønn, religion etc.), seksuelle kommentarer/lyder og direkte trusler.
• Forskerne brukte statistiske modeller for å analysere dataene, noe som gjorde det mulig å se på både umiddelbare effekter samme kveld og vedvarende effekter neste morgen.
• Studien er finansiert av Medietilsynet.

Kilde: Computers in Human Behavior Reports

«Å, da taper vi med vilje fra nå»

Cecilie spiller skytespillet Valorant. Her spilles det i lag på fem, der målet er å vinne over motstanderlaget med presise ferdigheter og lagstrategi.

– Jeg liker konkurranseaspektet, det å tenke smart, analysere og forstå, sier Cecilie.

Cecilie liker mestringsfølelsen hun får av å spille.

At dopaminet strømmer gjennom kroppen når hun spiller bra. Å snakke med nye mennesker og danne vennskap over hele verden. Det er derfor Cecilie elsker å spille.

Men hun har valgt å skjule brukernavnet sitt for at folk ikke skal se at hun er kvinne. Og aller helst vil hun være på lag med folk hun kjenner. Spiller hun med ukjente, renner det inn med stygge kommentarer på headsettet.

– Det er ganske ofte at hvis jeg snakker, så er folk sånn: «Å, men da spiller jeg ikke», eller: «Å, da taper vi med vilje fra nå av. Så vet du det, fordi du er kvinne».

Cecilie forstår at kulturen i spillverdenen kan være litt krass, og synes selv at det er greit å få negative kommentarer på selve spillingen, om hun for eksempel har en dårlig runde.

Cecilie sier hun skjønner at det ikke er hun som er problemet. Samtidig kan det noen ganger være vanskelig å overse de negative kommentarene.

Det er personangrepene, truslene og det å bli seksuelt trakassert, hun ikke synes hører hjemme her.

– Det blir et ganske grusomt mønster, og jeg syns det er utrolig trist, sier hun.

– Dette er kommentarer som jeg ofte får høre at jeg skal tåle, men som jeg ikke forstår. Hvorfor skal jeg tåle masse unødvendige kommentarer, kun fordi jeg er kvinne og en eller to gutter skal ha det gøy, spør hun.

– Skulle ønske dette var et trygt rom

– Jeg tør kanskje ikke å begynne på de andre spillene. For jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom den der møkka først. Jeg må rett og slett bli bedre først, og det er jo veldig dumt at det skal være sånn.

Det sier Tonje Gilje, som er programleder i NRKs FlippKlipp. Hun har bare gode opplevelser i den gamingverdenen hun er en del av.

Gilje spiller mye Minecraft og Sims. Gjennom jobben og hobbyen har hun fått venner hun kaller for sine nærmeste.

– Jeg tror mange jenter føler et press på å være veldig gode i spill, fordi de vil bli akseptert og ikke få den trakasseringen. Det skaper jo mye frykt, sier Gilje.

– Jeg personlig syns det er helt fantastisk å være jente i gamingverdenen.

Men Gilje spiller ikke konkurransespill.

– Jeg har jo opplevd at når jeg først har prøvd å spille de spillene, så har jeg fått hat nesten umiddelbart, av folk fra hele verden.

Også hun kjenner det på kroppen når slike kommentarer kommer.

– Man kan tenke: «Jeg skal ikke ta det personlig», men man føler seg virkelig uønska på teamet, bare fordi noen hører at jeg har en lys stemme.

Gilje brenner for å få flere jenter og kvinner inn i gamingverdenen. Samtidig skjønner hun at dette ikke er for alle.

– Jeg blir oppriktig lei meg. Jeg kjenner mange som har slutta å spille konkurransedrevne spill på grunn av dette. Jeg skulle ønske dette var et trygt rom som jeg kan invitere unge jenter til å bli med i, sier programlederen.

Slik rapporterer du en spiller:

Om du opplever upassende oppførsel fra en annen spillere, kan du rapportere dem.

Det kommer an på hvilket spill du spiller, men om du for eksempel spiller Valorant eller League of Legends, som eies av Riot Games, kan du rapportere på denne måten:

I spillet:

• Å rapportere i spillet, er den raskeste og enkleste måten å si ifra om dårlig oppførsel på.
• Velg rapportkontrollene (vanligvis merket med et '!'-symbol) ved siden av en spillers navn.
• Fyll ut alle detaljene du kan og send inn

Etter kampen:

• Gå til profilen din
• Finn kampen med den aktuelle spilleren
• Bruk rapportkontrollene (vanligvis merket med et '!'-symbol) for å starte en rapport.
• Fyll ut alle detaljene du kan og send inn

Straffer kan omfatte:

• Advarsler – Forsiktige meldinger uten sanksjoner.
• Forsinkelser – Forsinkelse av spill i en periode.
• Begrensninger – Midlertidig begrensning eller tap av tilgang til en bestemt funksjon, som chat i spillet eller andre kommunikasjonsfunksjoner.
• Tidsbaserte suspensjoner – Midlertidig forhindring av spill.
• Permanente kontosuspensjoner – Permanent forhindring av spilling (én konto).
• Maskinvareutestengelser – Permanent forhindring av spill (fysisk enhet).

På Riot Games sine sider, står det at:

«Alles toleransenivå for søppelprat vil være forskjellig, og grensen er ikke alltid åpenbar. Generelt sett bør du holde det om spillet, ikke personen. Å kritisere et spill eller egge en motstander bryter ikke pakten, men å angripe noens identitet, true med skade eller spamme gjentatte fornærmelser krysser grensen.»

Kilde: Riot Games

Ikke for alle

Cecilie forteller at det var i starten, da hun hadde lavere rangeringer og spilte mot andre på samme nivå, at kommentarene var verst.

– Kanskje det har med deres egen usikkerhet i spillet å gjøre. For det er ofte når jeg gjør det bedre enn dem, at kommentarene kommer. At det skal være lov, det synes jeg er helt bak mål, egentlig.

– Det gjør meg trist å vite at en arena som egentlig kan være så positiv, blir en arena der mange kvinner opplever negative kommentarer på en daglig basis, sier Cecilie.

Og selv om hun prøver, kjenner Cecilie at det noen ganger kan være vanskelig å bare «børste det av seg».

– Det gjør noe med min egen psyke og evne til å prestere i spillet. Det blir vanskeligere for meg å holde selvtilliten oppe når du har et helt lag som står og roper deg i øret.

– Men råder du andre jenter til å begynne å spille?

– Det er jo blitt min sosiale sirkel, samtidig har jeg jo en del venner som er ganske følsomme, og jeg vet at de tar til seg kommentarer. Og det er jo sånne jeg vet at kanskje vil ha det mer negativt enn positivt med å spille.