Venstre tror det vil bli lettere å sette boligverdimodellen på pause, enn å heve terskelen for «dyre boliger» til 20 millioner kroner.

Venstre vil pause «skattebomben»: – Et løftebrudd av dimensjoner

Kortversjonen

• Venstre foreslår å sette den nye boligverdimodellen på pause etter skattesjokk for boligeiere med lite eller ingen gjeld, og spesielt for «dyre boliger» over 10 millioner kroner.
• Høyre vil øke grensen for «dyre boliger» til 20 millioner kroner, men Venstre tror ikke forslaget får flertall.
• Regjeringen varsler endringer etter at skatteinntektene ble langt høyere enn forventet.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Som E24 bredt har omtalt, gir en ny takseringsmodell for primærboliger kraftig oppjusterte formuesverdier og skattesjokk for boliger over 10 millioner kroner (se faktaboks).

Spesielt rammer dette eldre og enslige som har nedbetalt boliglån eller lite gjeld, der flere har uttrykt fortvilelse, bekymring og uro overfor E24.

– Ikke godt nok

Venstre vil i Stortinget onsdag foreslå at den nye takseringsmodellen settes på hold inntil regjeringen kommer med en modell som holder det partiet mener den har lovet.

Abid Raja

Stortingsrepresentant for Venstre og medlem av finanskomiteen.

– Dette er et løftebrudd av dimensjoner. Støre lovet ingen skatteøkninger. Nå trekkes pensjonister for tusenvis av kroner ekstra hver eneste måned, og regjeringens svar er at folk får ordne opp selv. Det er ikke godt nok, sier medlem av finanskomiteen Abid Raja (V) til E24.

Under valgkampen i fjor sommer lovet statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre at det samlede skatte - og avgiftsnivået for personer og bedrifter ikke ville endre seg, om Ap vant valget.

Dette er saken

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Flere har fått boligverdien oppjustert flergangen i skattekortet for 2026, inkludert det enkelte mener er uoppnåelige salgsverdier.

Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt fra 2028.

De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag (trinn 2: 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner).

• Primærbolig verdsettes i dag til 25 prosent av boligverdi inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent for verdier over 10 millioner kroner.
• Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Før helgen meldte SSB at den nye takseringsmodellen mer enn dobler de antatte skatteinntektene fra formuesskatten enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026.Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varsler samtidig at modellen vil endre innretning, uten å si hvordan.

Den enkelte skattebetaler kan endre på markedsverdien i skattekortet, hvis man mener den er feil.

– Er frekt

Raja mener det heller ikke er godt nok at finansministeren oppfordrer dem som mener de har fått feil boligverdi, til å endre dette, som senere eventuelt må dokumenteres og påklages.

– Det er frekt. Regjeringen roter det til, og så skal 98-åringer ta kampen mot Skatteetaten på egen hånd? Nei, regjeringen må rydde opp i eget rot. Trekk hele skatten tilbake nå, sier Venstre-politikeren.

Venstre ber regjeringen legge til grunn samme modell for beregning av formuesverdi i 2026, som gjaldt i 2025.

Samtidig bes regjeringen om å legge frem et forslag til ny modell gjeldende fra 2027, som maksimalt øker statens inntekter med 450 millioner kroner.

Bommet med halv milliard

Fredag varslet regjeringen å ville endre på innretningen av den nye boligverdimodellen, uten å si hvordan.

Det skjer etter at oppdaterte tall viser at skatteinntektene fra den reviderte modellen er over en halv milliard kroner større enn forutsatt i statsbudsjettet.

Skatteinntektene som var anslått å øke med 435 millioner kroner, anlås nå til 970 millioner kroner, ifølge SSB.

Vil heve grenseverdi

Tirsdag foreslår Høyre å øke verdigrensen for hvilke primærboliger som får 75 prosent verdsettelsesrabatt fra 10 til 20 millioner kroner, ifølge Stortingets liste over representantforslag, og som tidligere tatt til orde for i E24.

– Dette vil bidra til å motvirke skatteskjerpelsen, uten å gi økt skatt for personer som har fått lavere anslått boligverdi, skriver Høyre-representantene Henrik Asheim og Nikolai Astrup.

Fredag anslo finansminister Jens Stoltenberg at å heve verdigrensen til 20 millioner kroner ville gi 1,25 milliarder kroner mindre i skatteinntekter.

– Er bundet

Venstre støtter Høyres forslag, men tror ikke det vil få flertall.

– Flertallet er bundet til det statsbudsjettet som er vedtatt. Derfor er det ingen sjanse for at Høyres forslag går igjennom. Vårt forslag har en sjanse til flertall fordi vi bare ber regjeringen å komme tilbake til revidert nasjonalbudsjett med et forslag som fortsatt gir inntekter til staten, sier Raja.

Han legger til at Høyres forslag vil ta mange måneder å gjennomføre, og må via finanskomiteen.

– Når vi legger frem vårt forslag i morgen så vil det kunne behandles allerede i neste uke. Hvis det får flertall, kan det behandles ganske raskt, sier Venstre-representanten.

Han tror på borgerlig flertall for forslaget, inkludert Senterpartiet, som var det eneste partiet som foreslo prisjustering av grenseverdien for boliger i sitt [alternative statsbudsjett](https://www.senterpartiet.no/aktuelt/sp-med-budsjett-for-hele-norge--velferden-ma-styrkes-og-avgiftene-reduseres/_/attachment/inline/6c7560cb-c596-447b-9b97-dbdb91df1e65:df333d9045a8f4df83f0f76499b5a3d9fbe292b2/Senterpartiets alternative statsbudsjett 2026.pdf), ifølge ham.

Sikter mot revidert

Finansminister Jens Stoltenberg sa til E24 fredag at SSBs endrede anslag gjør at forutsetningene som ble lagt til grunn i budsjettet er vesentlig endret.

Han uttalte også at staten i prinsippet ikke skal tjene på omleggingen, men gå i null.

– Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan innretningen kan endres i lys av den nye informasjonen om virkningene av revidert verdsettingsmodell, skriver Stoltenberg i et [tilsvar](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=114197&utm_medium=rss&utm_source=www.stortinget.no&utm_campaign=Finansministeren (skriftlige spørsmål som venter besvarelse)) på et skriftlig spørsmål fra finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre.

Finansdepartementet opplyser til E24 at det siktes mot å fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett, slik at det får virkning allerede for 2026.

– Vi har nylig fått de nye beregningene, og vil se raskt på hvilke endringer som kan gjøres, sier statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet til E24.