Herold

VG-kommentator Hanne Skartveit advarer Stortinget mot å gi funksjonshemmede det samme menneskerettslige vernet som kvinner og barn allerede har.

Politisk handlingsrom eller frihet til å krenke?

Hvorfor skal vi ha et svakere vern?

Inkorporering er ikke løsningen alene

Lytt til saken

Forbundsleder, Norsk Forbund for Utviklingshemmede

For henne handler dette om prinsipper for maktfordeling. For oss handler det om retten til å ikke bli utsatt for ulovlig tvang.

I VG advarer Hanne Skartveit mot «rettsliggjøring» av politikken hvis Stortinget velger åinkorporere FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i norsk lov.

Hun frykter at makt flyttes fra folkevalgte til domstoler.

Det er lett å advare mot rettigheter man selv tar for gitt.

Skartveits frykt for domstolsmakt fremstår både teoretisk og fjern for mennesker som daglig opplever at deres grunnleggende rettigheter blir overkjørt av nettopp de politiske og administrative organene Skartveit vil verne.

Skartveit er bekymret for politikernes handlingsrom. La oss se på hva dettehandlingsrommet brukes til i dagens Norge:

I Nordre Land kommune vil politikerne bruke rettsapparatet for å kaste ut tre utviklingshemmede mennesker fra deres egne hjem mot deres vilje, fordi kommunen vil spare penger.

I Østfold ble en 21 år gammel mann med autisme og utviklingshemming lagt i belter i seks uker fordi det kommunale botilbudet brøt sammen.

Ved Sørlandet sykehus avdekket Statsforvalteren nylig omfattende ulovlig tvangsbruk mot sårbare pasienter.

*Dette er ikke unntak. Dette er hverdagen. *

Når Skartveit advarer mot at domstolene skal få mer makt, advarer hun i praksis mot at disse menneskene skal ha et effektivt rettsvern mot overgrep begått av det offentlige.

Skartveit skriver at FN-komiteen tolker konvensjonen «svært romslig» og «aktivistisk», og at dette skaper uforutsigbarhet. Her konstruerer hun et skremmebilde.

La oss være tydelige: Norge er ikke bundet av FN-komiteens tolkninger i ett og alt.

Det gjelder uavhengig av om vi inkorporerer konvensjonen i menneskerettsloven eller ikke.

Det er norske domstoler som dømmer i Norge, og det er norske folkevalgte som vedtar lovenevåre, og det er politikere i kommunene som fortsatt vil måtte stå i harde prioriteringer.

Inkorporering betyr ikke at vi abdiserer til en komité i Genève, men at vi gir norske borgere etverktøy for å sikre at norske myndigheter følger de forpliktelsene vi faktisk har påtatt oss.

Stortinget har for lengst inkorporert FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon imenneskerettsloven. Ekspertutvalget som har utredet CRPD, konkluderer med at det ervanskelig å begrunne hvorfor funksjonshemmede skal behandles annerledes.

Mener virkelig Skartveit at akkurat vår gruppe skal tåle mer maktmisbruk enn andre?

At hensynet til kommunalt selvstyre veier tyngre enn en utviklingshemmedes rett tilselvbestemmelse, når det ikke gjør det for kvinner og barn?

For oss i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er saken klar:

Dagens lovverk beskytter ikke våre medlemmer godt nok mot maktmisbruk og irreversible inngrep.

Inkorporering av CRPD vil ikke, som Skartveit skriver, detaljstyre kommunebudsjetter fra enrettssal. Men det vil sette en absolutt nedre grense for uverdig behandling.

Det vil tvinge kommunene til å tenke menneskerettigheter før de binder fast en 21-åring, eller tvangsflytter noen fra hjemmet sitt.

Vi i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er ikke naive.

Vi tror ikke at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven løser alle problemer over natten. Men loven har en sterk normativ kraft. Det er en rettesnor.

Om Norge velger å holde CRPD utenfor menneskerettsloven, sender det et signal om atvåre rettigheter veier lettere enn hensynet til kommunal bekvemmelighet.

Hvis Stortinget følger Skartveits råd, velger de systemet foran mennesket. Det har vi gjortlenge nok i Norge.