De iranske stemmene som forsvant
Fotballspilleren Rebin Moradi (17), smÄbarnsmoren Nasim Pour-Aghaei (44) og Siawash Sherzad (38) som elsket Ä danse var alle vanlige innbyggere i Teheran. 8. januar endret alt seg.
De iranske stemmene som forsvant
Fotballspilleren Rebin Moradi (17), smÄbarnsmoren Nasim Pour-Aghaei (44) og Siawash Sherzad (38) som elsket Ä danse var alle vanlige innbyggere i Teheran. 8. januar endret alt seg.
Myndighetene i Iran har stengt ned nettet. Likevel kommer historiene om hva som har skjedd ut.
Menneskerettsgruppen Iran Human Rights har bekreftet 3428 dÞdsfall, men HRANA (Human Rights Activists News Agency) anslÄr at det virkelige tallet kan ligge over 13.000.
Her er historiene til tre av dem som NRK har fÄtt verifisert.
Gutten med ballteft
Torsdag 8. januar dro 17 Ă„r gamle Rebin Moradi som vanlig til fotballtrening etter skolen.
Han drev ogsÄ med bryting og var dessuten en solid svÞmmer, men den stÞrste drÞmmen var Ä bli fotballspiller.
SÄ ble han ogsÄ sett pÄ som et lovende talent i Teheran.
NRK har snakket med Kawe Kermashani som leder prosessen med Ă„ kartlegge og identifisere alle dĂžde og skadde etter demonstrasjonene. Han jobber for menneskerettighetsorganisasjonen Kurdistan Human Rights Network i Tyskland.
Han bekrefter historien til Rebin Moradi.
Videoen fra treningen noen Ă„r tilbake viser Rebin Moradi med solid ballteknikk.
Han satset alt pÄ ungdomslaget til den iranske fotballklubben Saipa
â Det var en fremtid som fotballspiller han drĂžmte om, sier treneren til Iransk TV.
Etter treningen den torsdagen skulle Rebin Moradi hjem.
Familien til Rebin er opprinnelig kurdere fra Salas Babajani i Kermanshah provinsen, men de bor i Teheran.
NĂ„ satt familien samlet rundt det lave bordet og ventet med maten til yngstemann skulle komme hjem.
KveldsmĂžrket hadde senket seg og i gatene hadde store folkemengder samlet seg i motstand mot regimet.
Maten ble kald mens familien fortsatt ventet pÄ 17-Äringen.
Kampen for kroppen
Hva som skjedde med Rebin Moradi da treningen var ferdig er uklart.
Gikk han tilfeldig forbi der demonstrasjonene var? Eller oppsĂžkte han dem uten Ă„ si fra til familie eller venner?
Det eneste som er sikkert er at han ble skutt midt i mengden av folk som protesterte.
Det skulle gÄ fire dager fÞr familien fikk en bekreftelse pÄ at Rebin Moradi var dÞd.
SÄ startet kampen for Ä fÄ hente kroppen hans.
Sikkerhetsstyrkene skal ha sagt til Rebin Moradi sin far, at de ville frigi sÞnnens kropp om faren gikk med pÄ et intervju med irans statlige kringkaster. Det melder Euro News.
De Ăžnsket at faren skulle si at sĂžnnen ble drept av demonstranter.
Et dÞgn senere fortalte faren pÄ statlig TV at sÞnnen hadde blitt skutt pÄ kloss hold.
Da hadde bÄde faren, treneren og en venn mÞtt opp for Ä identifisere Rebin pÄ likhuset.
Faren fikk sÄ en lapp der det sto at sÞnnen skulle sendes videre til huset der dÞde stelles fÞr de skal begraves.
Hva som sÄ skjer videre med kroppen til Rebin er uklart.
Kampen mot regimet
Demonstrasjonene startet 28. desember 2025 som Ăžkonomiske protester mot kollapsen i valutaen, skyhĂžy inflasjon og Ăžkte priser.
Det utviklet seg raskt til et landsomfattende opprĂžr mot hele regimet.
Til Ă„ begynne med viste myndighetene en viss tilbakeholdenhet i mĂžte med demonstrantene. Men alt endret seg 8. januar. Den dagen hadde flere opposisjonsgrupper, blant dem Reza Pahlavi, sĂžnnen til den tidligere sjaen av Iran, oppfordret folk til Ă„ ta til gatene klokken 20.00. Titusenvis av iranere tok oppfordringen og strĂžmmet ut i gatene over hele landet, inkludert i hovedstaden Teheran.
Samme kveld, nĂžyaktig klokken 20.30, stengte myndighetene internettforbindelsen over hele Iran. De ville trolig hindre mobilisering via sosiale medier, og gjĂžre det vanskelig for folk Ă„ dokumentere det de planla den kvelden.
Store sikkerhetsstyrker ble nemlig sendt ut i gatene over hele Iran for Ä slÄ ned opprÞret. Politiet gikk lÞs pÄ demonstranter. Det ble skutt med skarpt, folk ble banket opp, og tusenvis ble arrestert i ly av internettblokaden.
I lÞpet av de neste 48 timene antar bÄde iranske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner at tusenvis av mennesker ble drept.
Antall drepte overskygger allerede dÞdstallene fra enhver annen runde med protester eller uro i Iran pÄ flere tiÄr, og minner om kaoset rundt landets islamske revolusjon i 1979.
Iranske myndigheter hevder de mÄtte slÄ hardt ned pÄ protestene fordi mange av demonstranter tente pÄ offentlige bygg, banker og busser.
Regimet har publisert videoer av det de hevder er maskerte demonstranter som skyter mot politistyrker, kaster brannbomber pÄ dem og lynsjer medlemmer av sikkerhetsstyrkene i gatene, ifÞlge en omfattende reportasje i Financial Times.
Mer enn to uker etter den skjebnesvangre kvelden 8. januar forteller vitner i Irans hovedstad Teheran til nyhetsbyrÄet AP at protestene mot regimet ser ut til Ä ha blitt mindre intense. At frykten for Ä bli drept eller arrestert har grepet folket.
NĂ„ kommer stadig flere av historiene til de drepte ut. En av dem er gjenfortalt til journalist Saman Rasoulpour og journalist Sima Sabet som for tiden bor i Storbritannia der de har sin egen TV-kanal og dekker protestene.
Han danset for frihet
Samme kveld som Rebin Moradi blir drept, deltar 38 Ă„r gamle Siawash Sherzad i en dansende demonstrasjon i Ponak sentralt i Teheran.
â Dette er feiringen av revolusjonen. Jeg skal delta.
Det skal Siawash Sherzad ha sagt til et familiemedlem fÞr han kastet seg inn i den kurdiske dansen rundt et bÄl sammen med demonstrantene.
Stemningen er god og Siawash vifter med et lommetÞrkle, som for Ä hylle det de trodde nÄ lÄ foran dem.
De blÄ Þynene han er sÄ kjent for skinner av glede. Kort tid etter skyter iranske sikkerhetsstyrker mot folkemengden.
De bruker ogsÄ tÄregass og Siawash tar sin siste selfie mens Þynene svir.
Siawash Sherzad kjempet med tÄrene mot tÄregassen
21 mennesker blir drept og flere er hardt skadd.
Klokken 3 om natten fraktes Siawash med ambulanse til Al-Ghadir-sykehuset i Teheran.
Der er svaret «Vi har ikke kapasitet » Siawash fraktes sÄ til Rasoul Akram sykehuset.
Familien kontaktes, og fÄr beskjed om Ä komme umiddelbart.
NÄr familien etter en reise pÄ ni timer ankommer sykehuset fÄr de beskjed om at Siawash er dÞd. Myndighetene transporterer Siawash sin kropp til Kahrizak rettsmedisinske senter.
Familien fĂžlger etter og er rystet over det de ser.
Kroppene til dÞde demonstranter ligger pÄ rad og rekke i sorte poser utenfor Kahrizak rettsmedisinske senter i Teheran.
Hundrevis av kropper ligger spredt utover omrÄdet mens sikkerhetsstyrker holder vakt. Alle likene er nummererte. Siawash fÄr nummer 12647 og kastes i en svart pose.
Siawash var gift og hadde to barn. NÄ mÄ familien kjempe for Ä fÄ begravet ham.
De Ăžnsker Ă„ ta med kroppen til hjembyen Bukan.
Men myndighetene sender Siawash til byen Urmia 800 kilometer unna Teheran og 200 kilometer unna hjembyen.
DĂždsannonsen til Siawash Sherzad bekrefter det som skjedde med han.
Familien drar etter til Urmia, men ogsÄ der blir det problemer. Men nÄ har faren til Siawash fÄtt nok.
Han ringer til guvernĂžren med en klar beskjed:
â Hvis dere ikke overleverer kroppen vil jeg samle alle innbyggerne fra Bukan foran guvernĂžrens kontor.
Trusselen er effektiv, og familien fÄr overlevert likposen med Siawash.
Men med en klar ordre:
â Dere fĂ„r ikke begrave han med masse folk til stede. Og hvis dere roper et eneste slagord tar vi den dĂžde fra dere. Dere fĂ„r heller ikke lov til Ă„ filme.
Faren gÄr med pÄ betingelsene og ifÞlge med militÊre kjÞretÞy fraktes Siawash til bestefarens landsby, Gardi Qabran.
Endelig fÄr familien kysset Siawash og tatt farvel.
SmÄbarnsmoren Nasim
Minst 1,5 millioner mennesker tok til gatene bare i Teheran torsdag 8. januar da demonstrasjonene intensiverte seg.
BĂ„de unge og gamle, menn som kvinner strĂžmmet ut i gatene.
En av dem var tobarns moren Nasim Pour-Aghaei (44). Hun dro til protestene sammen med mannen sin.
Der uttrykte de sin mening i fellesskap mot regimet.
De mest fremtredende slagordene var «DÞd over diktatoren» og «Frihet, frihet, frihet», og «Lenge leve monarkiet».
Da demonstrasjonen gikk mot slutten begynte sikkerhetsstyrkene Ă„ skyte.
For Ă„ beskytte Nasim holder mannen hennes den ene armen over skuldrene hennes.
Plutselig kjenner han at hÄnden hans blir vÄt og Nasim falt i bakken. Hun kastet opp blod, og mannen ser at hun er skutt i nakken.
Han roper pÄ hjelp, men ingen hÞrer hans stemme i kaoset. Han lÞfter sÄ opp sin kone og bÊrer henne for Ä finne bilen som stÄr parkert unna folkemengden.
Etter en time orker han ikke mer. Han mÄ legge kona pÄ bakken mens han tar en pause.
To unge gutter kommer lĂžpende og ser at kona er dĂžd.
â Hvis dere blir der kommer sikkerhetsstyrkene til Ă„ ta med seg din kone, roper guttene.
SĂ„ skjer alt i et raskt tempo. En nabokvinne inviterer mannen og hans dĂžde kone innendĂžrs, mens de unge guttene lĂžper for Ă„ hente bilen.
SvÞpt i et laken fra nabokona fraktes sÄ Nasim til Profetenes sykehus. PÄ sykehuset kan de ikke gjÞre mer for Nasim og hun fraktes videre til Kahrizak rettsmedisinske senter.
IfÞlge kusinen som har fortalt historien til Iran Wire mÄtte familien senere stÄ i kÞ for Ä fÄ kroppen til Nasim utlevert. Numrene til de drepte ble lest opp fortlÞpende.
Nasir var nummer 400 som ble lest opp den dagen.
Det har ikke lyktes NRK Ä fÄ kontakt med den iranske ambassaden i Oslo for en kommentar om situasjonen og antall dÞde.
Interessert i mer utenriks? HĂžr podkast fra utenriksredaksjonen: