Herold

Stridsvogner og kanoner rykket inn. Kurderne mister områder de har styrt i over ti år.

Kort fortalt

• Kampene i Nordøst-Syria har tvunget tusenvis av kurdere på flukt fra områder de har kontrollert i over ti år.
• Kurdiske styrker og det syriske regimet anklager hverandre for våpenhvilebrudd, mens USA flytter IS-fanger til Irak.
• SDF har mistet kontroll over flere områder, inkludert Shaddadi-fengslet, og kurdiske styrker har forlatt al-Hol-leiren.
• Situasjonen forverres med Tyrkias støtte til Damaskus, og kurderne mister politisk autonomi og ressurser.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Nordøst i Syria raser kampene igjen. Tusenvis av kurdere er drevet på flukt fra områder de har kontrollert i over ti år.

Kurdiske styrker og regimet i Syria anklager hverandre for brudd på våpenhvilen, samtidig som USA har begynt å flytte IS-fanger til Irak, ifølge NTB.

Utviklingen kommer samtidig som SDFs rolle er svekket, og regjeringsstyrker rykker inn i tidligere kurdiskkontrollerte områder.

SDF har samtidig mistet kontroll over Shaddadi-fengslet i Hasaka i Syria, ifølge NTB.

SDF (Syrian Democratic Forces) er en kurdiskledet milits som i flere år har kontrollert store områder i Nordøst-Syria. De består hovedsakelig av kurdiske YPG-soldater, og var USAs viktigste partner i kampen mot IS.

Nå er styrken under press etter at regimet har tatt tilbake kontroll i flere områder.

Kurdiske styrker har også forlatt den beryktede al-Hol-leiren, der tusenvis av IS-kvinner og barn har vært internert.

Syriske styrker har nå tatt over leiren som huser rundt 25 000 mennesker, ifølge NTB.

SDF hevder at rundt 1500 IS-fanger har rømt, mens syriske myndigheter sier tallet er 120, der 81 skal være pågrepet igjen.

Peker på Tyrkia

For mange kurdere oppleves dette som nok et svik fra det internasjonale samfunnet.

- Det er veldig mange som har familie der. Man kjenner på en konstant frykt. Det føles som en dolking i ryggen. Kurderne har forsøkt å inngå avtaler og skape fred og forsoning i Syria, men det finnes alltid aktører som ødelegger det, sier Andam Aziz, politisk talsperson for Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter.

Han peker på Tyrkia som en sentral drivkraft bak eskaleringen.

- Det er Tyrkia som presser den syriske regjeringen til å angripe kurdiske nabolag, både i Nordøst-Syria og i Aleppo. Målet er å svekke vår status og vårt selvstyre.

- Folk flyktet i panikk

En annen kurder, som av sikkerhetshensyn ønsker å være anonym, kom nylig tilbake fra et lengre besøk hos familien i Aleppo.

Han reiste alene til Syria for første gang siden han kom til Norge i 2015, etter at det nye regimet tok makten i desember 2024 og situasjonen virket roligere.

- Etter ti og et halvt år uten å se familien min, trodde jeg endelig at det var trygt nok. Mange hadde begynt å reise tilbake, flyene gikk igjen, og vi håpet at det verste var over, sier han.

Kort tid etter ankomst slo kampene inn over familiens nabolag, Sheikh Maqsoud.

- Den første dagen jeg hørte bombene var jeg i byen hos tannlegen. Plutselig var det uro overalt. Jeg fikk beskjed om å holde meg unna nabolaget, mens foreldrene mine ble låst inne i hjemme sitt. Lyd av eksplosjoner kom fra alle kanter, sier han.

Han beskriver hvordan regjeringsstyrker rykket inn i de kurdiskkontrollerte nabolagene Sheikh Maqsoud og Ashrafieh.

- Jeg så stridsvogner og kanoner ikke langt fra huset vi bodde i. Vi sov nesten ikke. Bombene kom hele tiden. Folk flyktet i panikk, andre valgte å bli hjemme selv om det var livsfarlig.

Ønsket å hjelpe - stanset av kampene

Han forsøkte flere ganger å komme seg inn i området for å hjelpe familien, men ble stanset av kamphandlingene.

- Det var ingenting jeg kunne gjøre. Da foreldrene mine til slutt klarte å komme seg ut, tok de med seg to andre familier som også hadde vært innesperret.

Opplevelsen har satt dype spor.

- Tankene er tunge. Jeg klarer ikke å forstå alt som skjedde. Jeg er bekymret for framtida, men samtidig glad for at jeg fikk møte familien etter så mange år, sier han.

Han opplever at kurdernes erfaringer sjelden blir fullt forstått av omverdenen.

- Verden ser oss, men forstår oss ikke, sier han.

Mister autonomi og ressurser

Seniorforsker Pinar Tank ved The Peace Research Institute Oslo (PRIO) sier at situasjonen er uoversiktlig, men at én ting er klart: Kurderne er i en svært alvorlig situasjon.

- De mister kontroll over områder de har styrt i over ti år, uten støtte fra eksterne allierte som USA. Dermed svekkes også deres politiske autonomi og økonomiske grunnlag, sier hun.

Tank sier at Al-Sharaa-regjeringen kompenserer kurderne med rettigheter de manglet under Assad-regimet, etter at de nå har mistet kontrollen over både egne områder og viktige ressurser som jordbruk og olje.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

- President Ahmed Al-Sharaa har utstedt et dekret som formelt anerkjenner kurdisk som et nasjonalt språk, åpner for at det kan undervises i skoler, og gjenoppretter statsborgerskapet for alle syriske kurdere.

Ifølge Tank har Tyrkia spilt en nøkkelrolle i å støtte Damaskus' offensiv, samtidig som den humanitære situasjonen forverres.

- Tusenvis av kurdere er drevet på flukt igjen, ofte for andre eller tredje gang. Hjelpeoperasjoner er satt på pause flere steder.

- Stillheten er det mest smertefulle

Aktivisten Passar Qadir sier at hun er stolt av å være kurder, og følger situasjonen tett fra Norge.

- Situasjonen er alvorlig og utrygg. Kurdiske områder står overfor militære angrep, politisk press og systematisk marginalisering. Sivile liv settes i fare, sier Qadir.

Hun beskriver en blanding av sorg, sinne og maktesløshet.

- Det mest smertefulle er stillheten. Kurdiske liv blir ofte ignorert. Når undertrykkelsen rammer oss, blir det sjeldnere store overskrifter. Det føles som om vår lidelse er blitt normalisert.

Qadir understreker at kurdernes kamp handler om mer enn én konflikt.

- Vi er et av verdens største folk uten egen stat. Likevel fortsetter vi å kjempe for demokrati, likestilling og grunnleggende rettigheter.