Herold

Det er fort gjort å betale mer enn du må. Her er fem vanlige feil folk gjør i matbutikken.

Kort fortalt

Matvarer er historisk dyre, og da er det dumt å betale mer enn du må.

Her er fem vanlige feil som kan føre til høyere matutgifter.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Det er interessant å sjekke priser, for det er slett ikke alltid logisk hva som er billigst, og hvor du finner det.

Da vi sjekket prisen på pålegg i forrige uke, var det opptil flere tilfeller der vi stoppet opp og måtte se litt ekstra. Her er det lett å betale for mye, om du ikke sjekker godt.

Det er vel ingen som liker å betale mer enn de må? I hvert fall ikke nå som prisene er rekordhøye.

Her er fem vanlige tabber som kan gjøre handleturen langt dyrere enn den trenger å være.

Merk at eksemplene i denne artikkelen her er nettopp det - eksempler.

#1: Sjekker ikke kilo- og literpris

Som hovedregel, og helt intuitivt, er det lett å tenke at det lønner seg å kjøpe stort. Dette har vi skrevet om flere ganger. For eksempel er kiloprisen på de små pakkene med Maldon-salt nesten det dobbelte av prisen på de store.

Det er likevel ikke alltid det lønner seg å kjøpe de største pakkene.

Noen ganger fordi maten ikke holder så lenge at du får spist den opp før den blir dårlig, andre ganger fordi det rett og slett er dyrere, som du kan se på bildet øverst i artikkelen.

#2: Glemmer å se seg rundt

Når DinSide sjekker priser på produkter, ser vi alltid godt etter i hyllene der varen hører hjemme, og vi tar oversiktsbilder av hyllene og nærbilde av prisene for å være sikker på at vi har fått med oss det vi skal.

Men det er slett ikke alltid de billigste produktene befinner seg der de pleier å være.

Slik ser det ut i ostehyllen i vår lokale butikk.

Der var den laveste kiloprisen på Norvegia 150 kroner.

Litt lenger borte i butikken fant vi denne kjøledisken.

Der er prisen en helt annen.

Her kan du spare 46,8 kroner - 31,2 prosent - per kilo ost.

#3: Glemmer å scanne medlemskortet

Glem heller ikke å scanne medlemskortet i kassa. Ellers kan du fort ende opp med å betale mer enn du må.

Da vi sjekket priser fant vi et godt tilbud på Norvegia i en av butikkene. Det vil si: Et medlemskupp.

Kjøper du to kilo, blir kiloprisen 109 kroner. Det er langt billigere enn om du kjøper mindre stykker, som koster 155,90 kroner per kilo.

Men om du ikke er medlem, eller glemmer å scanne kortet ditt, koster denne «tilbudsosten» 159,90 kroner.

Det er ikke bare dyrere enn hos konkurrentene, det er fire kroner mer per kilo enn om du kjøper osten enkeltvis i samme butikk.

#4: Sjekker ikke at vare og prislapp henger sammen

Same same, but different. Produsentene prøver seg stadig på nye versjoner av eksisterende, populære produkter, og her kan det være mye morsomt eller bra.

Men det kan koste litt. Særlig når produsentene nå ser ut til å omfavne renere råvarer, den såkalte clean label-trenden.

I fjor lanserte Gilde en ny skinke med færre tilsetningsstoffer: «Edel skinke». Den ser til forveksling lik ut den klassiske «Ekte, kokt skinke», men mens ingredienslista er mindre (et pluss), er pakka mindre og prisen høyere.

Det er relativt greit å se forskjell på disse to pakkene, særlig fordi den til høyre er ekstra stor.

Men det er fort gjort å trå feil.

Her er den nye, renere, og dyrere skinka plassert midt mellom den vanlige skinka i liten og stor utgave.

Den er tydelig merket med «nyhet».

Men når ikke alle skinkepakkene ligger på riktig sted, er det fort gjort å ta feil.

Det er det også her, der hylleprisen er plassert litt skjevt i forhold til produktene.

På pluss-siden er disse lettere å skille fra hverandre visuelt ...

... og skulle du ta feil, vil du komme hjem med en noe rimeligere (og mer fettfattig) variant.

#5: Sjekker ikke størrelse eller ingrediensliste

Én ting er kiloprisen i forhold til andre varer som står i hylla. Og hva du pleier å betale for en vare. Men er du sikker på at du får det du pleier?

Her er det to ting du bør være obs på: Krympflasjon og skimpflasjon.

En skulle kanskje tro at «krympflasjon» var et utgående fenomen, etter all den negative oppmerksomheten det har fått de siste årene, men den gang ei.

Særlig viktig er det å være obs på dette om du planlegger å følge en oppskrift. I sommer ble det ramaskrik da Freia krympet sine plater med hvit sjokolade med 10 gram.

Det andre er litt vanskeligere å få øye på: Det skjer i ingredienslistene, og fenomenet kalles for «skimpflasjon».

Typiske tegn på dette er at andelen av hovedråvare krymper (for eksempel fisk i fiskekaker), eller at andelen av den mest eksklusive råvaren krymper (som i hyse versus hvitlaks i fiskekaker).

Noen ganger kan det markeres med «ny smak», «bedre oppskrift» eller liknende, men skimpflasjon forbigås som oftest i stillhet.

- Både skimpflasjon og krympflasjon er i grenseland av seriøs forretningspraksis, har Tor Wallin Andreassen, professor i markedsføring og innovasjon ved Norges Handelshøyskole, tidligere sagt til DinSide.

Merk at skimpflasjon ikke nødvendigvis trenger å være negativt - endring i ingredienser kan for eksempel gi sunnere eller mer miljøvennlige produkter.