Herold

I disse dager forbereder elevene i 10. klasse seg på å velge retning og utdanningsprogram, når de til høsten skal over i videregående skole. Det er et viktig valg. En av fordelene i overgangen til videregående skole, er at elevene i stor grad kan velge hva de er motivert for, lære mere om og arbeide mer med. De videregående skolene informerer godt om hva hver enkelt skole kan tilby elevene av muligheter. De bør, med støtte fra foresatte, sette seg inn i hva skolene kan tilby for å gjøre gode og kvalifiserte valg.

Så er det slik at de større skolene med flere elever har muligheter til å tilby en bredere «fagvifte», altså flere fagtilbud enn skolene med færre elever. Dette henger blant annet sammen med at større skoler kan fylle opp flere utdanningsprogram. Slik kan elever ved større skoler få flere valgmuligheter enn elever ved små skoler.

For å drifte bærekraftig og samtidig gi elevene gode valgmuligheter, er skolene avhengige av et stort nok elevgrunnlag. Med flere elever følger også flere ansatte. Dette vil være positivt for faglærere og andre ansatte i skolen, som dermed får større fagmiljøer og som derav kan utvikle seg sammen i et profesjonsfellesskap for elevenes beste. Alle skoler kan ikke ha et stort og bredt tilbud hvis ikke elevgrunnlaget er stort nok.

Et synkende elevtall i fylket er med på å utfordre et mangfoldig tilbud i skolene. Den enkleste måten å framskrive elevtallsutviklingen på, er å se på antallet elever i barne- og ungdomsskolene som om noen år skal over i de videregående skolene. Elevtallet viser oss at alle skoler ikke kan tilby alle fag og utdanningsprogrammer. Opprettes mange nye tilbud, kan dette være med på å utarme nåværende skoletilbud i de større skolene.

Jeg tror de fleste ønsker seg fulle klasser og skoler rundt om i hele fylket, men realitetene viser at det ikke er mulig.

Idet alternativer til den offentlige skolen opprettes, gir det færre valgmuligheter i de offentlige skolene. Det kan også bety at tilbud i den offentlige skolen ikke settes i gang. Elevene vil som følge av dette risikere å få færre muligheter og tilbud enn det de har i dag.

Innlandet fylke er stort og med forholdsvis få innbyggere i forhold til areal. Da blir skolestrukturen ekstra utfordrende med tanke på mange elevers skolevei. Det positive er at du kommer langt i Innlandet med én til to timers kjøring. Til sammenligning vil en elev som bor på den ene kanten i Oslo og går på skole på den andre sida av byen, bruke opptil en time en vei med buss, t-bane og trikk. I rushtrafikk kan turen ta enda lengre tid.

I valget som elever i 10. klasse nå skal gjøre, er mitt håp at dette blir elevens valg. Valget må elevene selv ta på bakgrunn av interesser, motivasjon og hva de ønsker å lære mere om, uavhengig av hva samfunnet rundt måtte mene.

Jeg er bekymret for at elever opplever et økt press og forventninger fra samfunnet når det kommer til valg av videregående skole. Det kan være vanskelig å avdekke et slikt forventningspress. Det er noe vi voksne skal være bevisste på.

Til alle elever; lykke til med valg av utdanningsretning og videregående skole!