Hvem får egentlig høre til i kirken?
Hvor lenge skal vi la kristendommen være en «plukk og velg»-tolkning av Bibelen? Og hvorfor er det mest populære valget å være imot homofilt ekteskap? Hvorfor ansettes det en prest i Søndre Land som følger denne stereotypien?
At «Bibelen presenterer relasjonen mellom mann og kvinne som det naturlige utgangspunktet for familie og ekteskap» er en velkjent kristen holdning. Men det glemmes altfor ofte at Bibelen også inneholder en rekke utsagn og normer som de aller fleste kristne og nordmenn i dag tar fullstendig avstand fra. Hvorfor skal man da velge å holde fast ved akkurat dette?
Personlig mener jeg at bibelen burde være en rettesnor og en tekst til diskusjon og tanke, ikke en oppskrift. For hvis du følger oppskriften, så må man være ærlig på at «vi har juksa litt» og ikke følger hele.
Momenter fra Bibelen som åpenbart ikke holder vann i vårt samfunn:
- Slaveri
- Kvinner skal underordnes mannen
- Dødsstraff
- Kollektiv straff
- Fysisk straff (offentlig pisking og ris for barn)
- For ikke å glemme forbud mot homofili
Dette viser at Bibelen allerede tolkes selektivt. Man har valgt bort mye, og det med god grunn. Nettopp derfor fremstår det selvmotsigende å motstå dette «ufravikelige prinsippet» om likekjønnet ekteskap.
I 1. Korinterbrev anbefaler Paulus også mange å forbli ugift. Dette tas det i praksis liten hensyn til i dag. Også dette viser at kirken allerede gjør valg i sin tolkning og er selektive angående hva de holder fast ved.
Når det samtidig sies at kirken skal «være et sted der alle finner sin plass uten krav om prestasjon. Bare være», oppstår det en tydelig og alvorlig motsetning. Å si dette, men samtidig nekte å vie homofile, sender et klart signal om at noen kjærlighetsforhold og livsvalg ikke anses som likeverdige, til tross for at «Kirken ser først og fremst folk som mennesker». Det er vanskelig å se dette som noe annet enn et brudd med idealet om åpenhet og inkludering.
Det sies også at samfunnet har et enormt tempo, og at kirken skal være en motvekt. Jeg har full forståelse for at endringer kan ta tid og noen endringer foregår saktere enn andre. Men denne endringen er allerede i gang og bør ikke ha en motvekt. Samfunnet har beveget seg og det er på tide å slippe bremsen.
Når det legges stor vekt på menneskeverd, å se folk for mennesker, og på å skape et inkluderende fellesskap, blir det ekstra problematisk når handlingene ikke samsvarer med ordene.
Det handler også om representasjon: en prest representerer kirken, og hvilke holdninger kirken signaliserer, og i ytterste konsekvens hvilke mennesker som får beskjed om at de ikke hører til i kirken.