Herold

Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Innlandet 2024–2025 viser at videregående skole er på vei i en positiv retning. Fullføringsreformen har som mål at flere elever skal fullføre og bestå, og tallene bekrefter fremgang: 82 prosent av elevene oppnår studie- eller yrkeskompetanse innen fem til seks år – det høyeste nivået noensinne i Innlandet. Bak gjennomsnittet skjuler det seg likevel forskjeller og enkelte bekymringsfulle trender.

Utfordringene i videregående skole starter lenge før elevene møter første skoledag der. Nasjonale prøver i grunnskolen viser at flere elever i Innlandet – og landet for øvrig – har svake ferdigheter i lesing og regning. Andelen elever på laveste mestringsnivå har økt, mens færre når det høyeste nivået. Dette betyr at mange begynner ungdomsskolen med et faglig etterslep som følger dem videre. Når vi vet at svake grunnleggende ferdigheter er en av de sterkeste indikatorene for frafall, blir koblingen tydelig: Skal vi lykkes med fullføringsreformen, må vi starte i grunnskolen.

Rapporten peker på en trend som bør få alarmklokkene til å ringe: Fraværet øker for tredje år på rad, og halvparten av elevene har mer enn fem prosent fravær. Samtidig melder Elevundersøkelsen om økende psykiske helseutfordringer. Dette er ikke bare et skoleproblem – det er et samfunnsproblem. Når unge mennesker sliter med å møte opp, handler det ofte om mer enn skoletrøtthet. Det handler om stress, press og manglende tilhørighet. Vi vet at høyt fravær også er en sterk indikator for frafall. Fullføringsreformen kan ikke lykkes hvis vi ikke felles tar grep om denne utfordringen.

En annen tydelig utfordring er faglige resultater. Strykprosenten i matematikk er høy, og stadig flere får karakteren 1 eller «ikke vurdert». Dette er alvorlig, fordi matematikk er et nøkkelfag for både studiekompetanse og yrkesfag. Skal vi lykkes, må vi tenke nytt om matematikkopplæringen – mer praktisk, mer relevant, og med bedre støtte til de som strever.

Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Innlandet 2024/2025 gir grunn til optimisme for fag- og yrkesopplæringen. Arbeidslivet har stort behov for fagarbeidere – og Innlandet leverer. Over 86,9 prosent av søkerne får læreplass, og mer enn 95 prosent består fag- eller svenneprøven. Sysselsettingsgraden blant nyutdannede fagarbeidere er både stabil og høy: 86,4 prosent av dem som besto fag-/svenneprøven i 2023 og 2024 er i jobb ett år etter endt utdanning.

Utviklingen i sysselsettingen blant nyutdannede fagarbeidere følger i stor grad den generelle veksten i arbeidsmarkedet. Samtidig velger 9,8 prosent å fortsette med videre utdanning, mens kun 3,8 prosent står utenfor både utdanning og arbeid.

Tallene tyder på at summen av innsatsen fra aktørene i Innlandet, kombinert med en målrettet tilbudsstruktur og god formidling til læreplasser, gir sterke resultater. Dette viser at kvaliteten i opplæringen er høy, og at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv fungerer godt.

En annen positiv utvikling er at stadig flere voksne velger yrkesfag. Innlandet har landets høyeste andel voksne søkere til videregående opplæring, og hele 67 prosent av disse velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette gir både enkeltpersoner nye muligheter og sikrer regionen den kompetansen arbeidslivet etterspør.

Tiltak som yrkesfagkoordinatorer, modulstrukturert opplæring og ordninger for lærekandidater med tilrettelagt opplæring gjør at flere får sjansen til å fullføre. I tillegg satses det på kompetanseutvikling i lærebedriftene, og lærling undersøkelsen viser høy tilfredshet med opplæringen.

Fag- og yrkesopplæringen i Innlandet er med andre ord en styrke for regionen. Den gir ungdom og voksne en vei inn i arbeidslivet, og den gir næringslivet den kompetansen det trenger. Med fortsatt satsing på kvalitet og samarbeid kan Innlandet bli et forbilde for hele landet.

Tilstandsrapporten gir oss et klart budskap: Vi er på rett vei, men vi må handle raskt. Det handler om å styrke grunnskolen, redusere fravær, satse på psykisk helse og gjøre matematikkopplæringen mer relevant. Fullføringsreformen er ikke bare en skole reform – den er en samfunnsreform. Hvis vi lykkes, gir vi ungdommen en bedre fremtid og sikrer Norge den kompetansen vi trenger.