Herold

Sadia Manirumva (35) fikk sitt første kredittkort som 18-åring. På det meste hadde hun 666 000 kroner i gjeld. Slik kom hun ut av krisa.

Kort fortalt

Sadia Manirumva kom til Norge som kvoteflyktning fra Burundi i 2002 og opplevde et økonomisk mareritt med stor gjeld.

Hun hadde fire kredittkort, forbrukslån og studielån som til sammen utgjorde 660 000 kroner.

Vendepunktet kom da hun som alenemor innså behovet for økonomisk kontroll og fikk hjelp av en mentor.

Hun brukte metoder som 10-20-70-regelen og snøballmetoden for å bli gjeldfri og skrev boken «Friskmeldt» om sine erfaringer.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Tips oss

Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰

Sadia Manirumva og familien ble møtt med kulde og snø da de ankom Ølen i Rogaland en desemberdag i 2002, som kvoteflyktninger fra Burundi. Da var hun 12 år gammel.

Nå er hun 35 år og har vært gjennom det man kan kalle et gjeldsmareritt.

På det meste hadde Manirumva fire kredittkort, forbrukslån og studielån og en totalgjeld på 660 000 kroner. Den nedbetalte hun på «rekordtid».

- Jeg var et klassisk forbrukslåntilfelle, forteller hun ærlig til DinSide.

Et økonomisk mareritt

Hun er den eldste i en søskenflokk på sju, og forteller til DinSide at i den burundiske kulturen forventes det at den førstefødte bidrar til familien. Derfor gikk 4000 kroner av de første 6000 kronene hun tjente som 16-åring til dem.

- Resten brukte jeg på milkshake, som var favoritten den gangen, sier hun og ler.

Manirumva har vært yrkesaktiv siden den gang og er nå helsefagarbeider. Som 18-åring fikk hun sitt første kredittkort. Det var starten på det økonomiske marerittet.

- Da jeg fikk det i posten følte jeg at «dette er gratis penger». Det fungerte hver gang jeg brukte det, og da det ikke gikk mer, tok jeg opp forbrukslån, forteller hun og fortsetter:

- Det var altfor enkelt å få mer penger. «Hvordan går det an?» tenkte jeg.

Hun bodde for seg selv og i tillegg til mat, trengte hun også ting til boligen sin.

Vendepunktet

Som 27-åring ble hun mamma og utgiftene økte. Det gjorde også gjelda.

- Når man har en historie med dårlige avgjørelser er det ikke slik at når du blir mamma, så tar du automatisk gode avgjørelser.

Og det var en opplevelse som mamma som førte til at Manirumva innså at hun var nødt til å ta grep.

- Jeg sto i kassa på Kiwi og skulle betale for mat til sønnen min og meg. Kortet mitt ble avvist. Den skammen jeg følte da folk sto bak meg og ventet ... hele verden brast. «Hva er det jeg holder på med?» tenkte jeg. Jeg bor i verdens rikeste land og her står jeg og kan ikke betale for hverdagslige ting. Da gikk det opp for meg at jeg må virkelig ta meg sammen.

Fikk viktig hjelp

Vendepunktet kom for alvor i 2020. Da deltok hun på en nettkonferanse der temaet var erfaringer om økonomiske utfordringer. Det at det var flere i samme båt som henne, ga Manirumva motivasjon til å ta tak i problemene. Hun leste flere bøker om temaet, deriblant «The Richest Man in Babylon».

- Å høre folk som eier egne selskaper fortelle at de hadde nådd bunnen, fikk meg til å innse at jeg ikke var alene. Det ga en tilhørighet.

Hun fikk hjelp av en mentor. Først i en gruppe, men seinere gjennom 1-til-1-samtaler. Det ble gjennombruddet.

- Da begynte jeg å se resultater og gjorde framgang som jeg ikke klarte å gjøre på egen hånd.

- Alt han sa ga mening, sier hun.

- Mitt Kilimanjaro

Én ting mentoren ba Manirumva gjøre før de satte i gang, var å lage en liste på 200 punkter:

• 100 grunner til at hun ville lykkes med å nedbetale gjelda.
• 100 ting som ville skje dersom hun ikke lyktes.

Oppgaven tok henne tre dager.

- Det var som å bestige Kilimanjaro for meg. Det krevde mye, men da var jeg ferdig, tenkte jeg «oi, jeg har klart noe som er veldig vanskelig». Noe av motivasjonen var ikke å føle på et nytt nederlag.

En annen ting var sønnen hennes.

- Jeg innså at dette var livet mitt nå. Jeg hadde sønnen min å jobbe for, samt foreldre og søsken som så opp til meg, det var ikke bare meg.

10-20-70-metoden

Boka «The Richest Man in Babylon» ga Manirumva nyttig lærdom om hva hun burde gjøre med pengene sine. Etter å ha lest den, begynte hun med metoden 10-20-70, med veiledning fra mentoren.

Metoden sier hvordan du bør fordele lønna du får utbetalt hver måned:

• 10 prosent går til sparing.
• 20 prosent til å nedbetale lån.
• 70 prosent av lønna lever du av.

Eksempel: Får du 30 000 kroner utbetalt, går 3000 kroner til sparing, 6000 kroner til nedbetaling av gjeld og 21 000 kroner til daglige utgifter.

Samtidig som hun betalte ned lånet hver måned, klarte hun også å spare opp 65 000 kroner på et halvt år.

Snøballmetoden

Det aller første Manirumva gjorde, var å bruke snøballmetoden. Da betaler du den minste gjelda først og bygger deg gradvis oppover.

- Da så jeg at det var progresjon. Men jeg så at pengene ikke strakk til, så jeg lærte meg å flette hår, som jeg etter hvert tjente penger på.

Etter å ha fått utbetalt feriepenger og annen lønn en sommer, bestemte hun seg for å betale ekstra ned på et forbrukslån. I stedet for månedsbeløpet på 6400 kroner, betalte hun inn 20 000 kroner. Da tok banken kontakt.

- De ringte meg og lurte på om det var en feil og om jeg hadde betalt for mye. Jeg svarte at det ikke var en glipp, men at jeg ønsket å bli ferdig med gjelda. Den samtalen fikk meg til å stusse. Når man faktisk betaler ned, så stilles det spørsmål. Hva er greia? Vil de ikke ha pengene?

Og det er mot bankene og utlånerne at Manirumva retter mye av kritikken nå.

- I Norge er det altfor enkelt å få kredittkort og ta opp forbrukslån. Aktører sender meldinger der de skriver «søk om forbrukslån og ni banker vil behandle søknaden». Da er det enkelt for folk i en sårbar situasjon som trenger penger, å bite på. Bankene vil ha kunder, og jeg var en av dem som falt for slike meldinger. Jeg trengte pengene der og da og tenkte ikke framover.

- For enkelt å få lån

Hun mener at reglene bør strammes inn ytterligere.

- Og så bør det være et sted folk kan søke om rådgivning når de er i slike situasjoner. De må vite at det er en annen mulighet.

Etter å ha kommet seg ut av gjelda på tre og et halvt år, skrev Manirumva boka «Friskmeldt» om erfaringene sine og gir råd til dem som er i samme situasjon som hun var i.

I boka viser hun blant annet til uttrykket «Låntakeren blir långiverens trell».

- Det er akkurat slik jeg følte meg, og det gikk opp for meg hva banken var ute etter da de ringte meg etter at jeg betalte inn tre ganger så mye på månedsavdraget. Da jeg undersøkte nedbetalingsplanen nærmere, så jeg at rundt 3000 kroner var renter. Det er disse pengene banken går glipp av når folk betaler ned raskere.

Normaliserer lån

Samtidig er hun tydelig på at folk også har et ansvar selv.

- Når jeg holder foredrag om økonomiske utfordringer, pleier jeg å si at det er altfor lite personlig økonomi i skolen. Og det er flere andre som mener at det bør være et fag. For plutselig er du voksen, etablerer deg og skal betale regninger. Du kastes ut i det og alt faller på deg.

Åpenhet er også viktig for henne.

- Silje Sandmæl har uttalt at nordmenn heller vil innrømme klamydia enn at de sliter økonomisk. Det gir ingen mening, sier hun oppgitt og fortsetter:

- I Norge lever alle med gjeld og det er blitt normalisert å ha det. Hvorfor er det sånn? Det er ikke rart at stressnivået i Norge er så høyt - vi gjør det mot oss selv. Jeg har hørt folk som sier at du må ha gjeld, for da betaler du mindre skatt. Da blir jeg oppgitt. Er det verdt stresset?

Folk som har lest boka eller vært på et av foredragene hennes, tar kontakt og sier takk.

- Innboksen min er full! De skriver at det er bra at jeg tør å være så åpen om dette og at jeg gir en stemme til noe som er uvanlig i Norge. I verdens rikeste land.

Norsk forbruksgjeld øker

For tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns usikrede gjeld fortsetter å øke. I fjor økte forbruksgjelda med 4,1 milliarder kroner og er nå på 177,3 milliarder kroner.

- November måned sluttet med «black week», som ga god fart i gjeldsveksten inn i desember. Mange har i tillegg valgt å finansiere julehandel og annet forbruk med kreditt, så forbruksgjelden gjør et hopp i årets siste måned. Dette medfører at vi går ut av 2025 med den høyeste forbruksgjelden noen gang målt siden Gjeldsregisteret ble etablert i 2019, uttalte Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret, da tallene ble lagt fram forrige uke.

Samtidig som gjelda øker, er det flere personer som får seg kredittkort eller tar opp forbrukslån.

• Ved utgangen av 2022 hadde 1,083 millioner nordmenn rentebærende saldo. Tre år seinere har antallet steget til 1,155 millioner nordmenn.
• I samme periode har antallet rammekreditter, som kredittkort, steget fra 6,458 millioner til 7,268 millioner. Tallet inkluderer både benyttet kreditt som er forfalt og som ikke er forfalt.
• Nordmenn har til sammen 727 270 forbrukslån mot 659 854 i desember 2022.

Unner seg en impulskebab

- Hvis vi ser tilbake til da kortet ditt ble avvist i kassa - skulle du ønske at noen tilbød seg å betale maten for deg?

- Både ja og nei. Det fikk meg på rett kjøl og ga meg muligheten til å reflektere over pengehåndtering, men det er mange som bare trenger en hjelpende hånd der og da.

For én av hennes 100 grunner til å lykkes, var å være en som betalte for en som fikk kortet avvist i kassa.

- Jeg har jo opplevd det samme og ønsket bare å kunne være den personen som sier at «kan jeg få lov til å betale for maten?».

Etter snaut fire intense år, har Manirumva mulighet til å være den personen som hjelper til. Selv skeier hun ikke altfor mye ut.

- Jeg hadde over tre intense år. Noen ganger hadde jeg lyst til å kose meg med en kebab på en tirsdag, men det hadde jeg ikke råd til. Det er prisen man betaler når man står i det. Men nå har jeg kontroll og har råd til å ta den impulskebaben på en tirsdag.

Mektig imponert

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 er kjempeimponert over Sadias reise fra å leve med skyhøy forbruksgjeld til å være gjeldfri.

- Hun er enslig mor og jobber i helsesektoren, så hun har stått på og vist utholdenhet og viljestyrke, sier han til DinSide.

Forbrukerøkonomen syns det er tøft at hun har stått fram og fortalt sin historie, og håper at det kan bidrar til at flere tar tak i egen økonomi. Samtidig skryter han av grepet med å få seg en mentor.

- Det er veldig lurt. Og andre som er i samme situasjon, bør gjøre det samme. Enten det er en mentor, en rådgiver, eller familiemedlem eller andre de har tillit til som kan lede deg. Ofte er det mange som sliter alene.

- Og husk at du er langt fra alene. Det er mange i Norge som sliter med dette.

For det verste du kan gjøre, er å vente.

- Når du skjønner at det begynner å se dårlig ut, bør du gripe fatt i utfordringene. Ta grep tidlig, for det kommer ikke skje noe noe av seg selv. Det eneste som skjer er at gjelda bokser, og da fort ut av kontroll, advarer han.

Magne Gundersens tips

• Få oversikt over alt du skylder. All gjeld, som blant annet kredittkort, forbrukslån, inkasso og ubetalte regninger. Det er superviktig.
• Prioriter hvor du skal begynne. For eksempel kravet med høyest rente.
• La være å bruke pengene på unødvendige ting. Prioriter det som er viktig. Du må være villig til å forsake noe, så droppe ferie, utekaffe og lag middagen hjemme, for eksempel.
• Ta kontakt med dem du skylder og se om dere kan bli enige om en betalingsplan.
• En tabbe enkelte gjør er å inngå en avtale med et inkassoselskap som de ikke klarer å overholde. Ikke inngå en avtale du klarer å holde. Da sier inkassoselskapet at du må betale alt med en gang.

Dobbel buffer

Som gjeldfri har hun muligheten til å spare og investere mer av lønna si. Det å ha en bufferkonto med penger til uforutsette utgifter, gir henne sinnsro.

- Mange anbefaler å ha et beløp tilsvarende tre måneders lønn, men for meg er ikke det nok. Jeg har en konto jeg kaller «emergency account» og der skal det stå det som tilsvarer seks måneder. Hvis det skjer noe, så skal jeg ha pengene.

Hun avslutter med en oppfordring til dem som sliter med gjeld:

- Strev etter å bli gjeldfri og få kontroll på livet ditt. Det frigjør så mye av livet ditt. Sinnsro er så mye bedre enn høyere skattefradrag.