Herold

Ringerike har i generasjoner vært et tyngdepunkt for kraftdrevet industri. Nå står regionen overfor en av de største mulighetene vi noen gang har hatt – og samtidig en risiko vi sjelden har sett maken til.

Over 100 milliarder kroner i planlagte investeringer står klare til å utløses på Follummoen og i Treklyngen Industripark. Likevel kan alt glippe. Ikke fordi vi mangler arealer, arbeidskraft eller investorer. Men fordi vi mangler en trafostasjon.

Over 1 100 MW klare – men uten kapasitet til å kobles på

Som Ringerikes Blad nylig har omtalt, ligger 584 MW på Statnetts reservasjonsliste, 240 MW i kapasitetskø, og ytterligere 300 MW er til behandling hos nettselskapene. Til sammen over 1 119 MW, hvor mer enn 90 prosent er knyttet til industriområdene nord for Hønefoss.

Dette er ikke luftige håp eller ideer. Dette er konkrete industriprosjekter med eiere, kapital og gjennomføringsevne. Likevel står alt på vent fordi den nye transformatorstasjonen – Ringerikstrafoen – stadig utsettes.

Forsinkelser som gjør investorene urolige

Statnett skulle for lengst vært på vei med konsesjonssøknaden. Nå kommer den tidligst i tredje kvartal 2026 – minst to år forsinket – fordi det må gjennomføres en ny KVU-prosess først.

Det betyr at industrien ikke får de avklaringene som trengs. Og i næringslivet er tid penger. Når tidslinjer stadig utsettes, begynner investorene å tvile. Flere vurderer nå å flytte milliardprosjektene sine til andre land, hvor rammevilkårene er mer forutsigbare.

Hva vi risikerer å gå glipp av

For å forstå størrelsen på muligheten:

• Datasenterutbyggingen Green Mountain/TikTok på Hamar (150 MW) gir 11,6 milliarder kroner i verdiskaping og 8 900 årsverk i byggefasen – samt over 220 faste jobber i drift.
• I Narvik gir prosjektet Stargate Norway (230 MW) 5 milliarder kroner i investeringseffekt og 4 000 årsverk, samt 1,5 milliarder kroner i årlig verdiskaping.

Ringerike har prosjekter i samme liga – flere av dem enda større. hscale har allerede investert over én milliard her og står klare til å investere 20 nye milliarder. Billerud Viken og Biojet alene kan gi milliarder i årlig verdiskaping. Dette handler om arbeidsplasser, skatteinntekter og framtidstro for en hel region.

Dette er ikke bare et lokalt problem – det er et nasjonalt varsko

Ringerikes situasjon viser en utfordring for hele Norge: Det finnes nok kraft, men nettkapasiteten og saksbehandlingen henger ikke med.

Det har tidligere blitt dokumentert at flere industrietableringer rundt om i landet allerede er utsatt eller flyttet på grunn av manglende kapasitet i nettet. LO og NHO sier det samme: Norge står i fare for å tape både verdiskaping og arbeidsplasser hvis vi ikke bygger ut mer kraft og nett raskere. Ringerike er ikke noe unntak, og lider under de samme symptomene som alle andre områder hvor næringsliv og lokalsamfunn går hånd i hånd for å skape vekst og verdier.

Det er fire grep som kan redde muligheten for prosjektene i Ringeriksregionen. Det første er at rikspolitikerne gir tydelige politiske prioriteringssignaler. Statnett og Glitre Nett må få klar beskjed om at Ringerike er et nasjonalt nøkkelprosjekt.

Det andre er å framskynde byggingen av den nye transformatorstasjonen. Slik prosjektet i dag ligger an, er planlagt ferdigstillelse satt til 2032. Det er rett og slett for sent.

Det tredje er å gjøre kapasitetslisten mer fleksibel. Det lar seg gjøre å sørge for overbooking i ny trafo, fordi faktisk forbruk alltid blir lavere enn teoretiske tall. Og det fjerde er å øke kapasiteten fra 600 MW til minst 1100 MW. Behovet er dokumentert og må møtes

Nå gjelder det – for Ringerike og for Norge

Det er sjelden en region står foran en så tydelig mulighet: Investorene står klare. Industrien står klar. Arealene står klare. Arbeidsplassene står klare.

Alt som mangler er kraften og forutsigbarheten. Det er vanskelig å ikke bli utålmodig når man ser hvilke verdier som står på spill. Derfor bør spørsmålet til nasjonale beslutningstakere være like klart som det er presserende:

Hvor mange milliarder og muligheter må Norge miste før vi får fart på kraftsystemet – og hvorfor ikke gi Ringerike den infrastrukturen som trengs for å skape framtidens arbeidsplasser?