Herold

I en tankevekkende kommentar i Finnmarkdebatten 14.01.2025 løfter politisk redaktør Skjalg Fjellheim blikket og reflekterer over situasjonen og veien videre for Finnmark i lys av det nye geopolitiske klimaet vi befinner oss i.

For å sikre Finnmark tar han til orde for en ny og radikal politikk for å snu befolkningsnedgangen og bygge robuste lokalsamfunn med attraktive arbeidsplasser.

I skyggen av Grønland trenger Norge helt ny og radikal politikk for å sikre Finnmark

Jeg tror Fjellheim treffer spikeren på hodet her. Dette problemet løses ikke av å fortsette som før eller av markedet alene. Det må statlig styring til.

Men også folkelig forankring. Så der hvor det er mulig må konflikter og splittelser mellom de relativt få som bor i Finnmark unngås.

Fjellheim selv luftet slike tanker i en annen kommentar 12.01.25 da han tok til orde for å droppe vindkraft og heller vurdere kjernekraft for Melkøya. Om ikke annet for å styre klar av alle konfliktene knyttet til vindkraft.

Finnmark rykker stadig nærmere en enorm strømkrise

Det fikk alarmen til å gå hos Fornybar Norge og sjefen sjøl Bård Vegar Solhjell rykket ut mot kjetteriet og hevdet at kjernekraft var helt urealistisk ved blant annet å vise til uttalelser fra Rystad Energy fra sommeren 2023.

Mens vindkraft derimot var tilgjengelig her og nå. Det siste er et typisk eksempel på hvite løgner fra Fornybar Norge. Solhjell vet utmerket godt at det vil ta mange år før 3,4TWh ny vindkraft eventuelt kan være nett. Antageligvis omtrent like mange år som det vil ta å bygge kjernekraft. At han ikke har bedre argumenter sier sitt.

Fjellheims forslag er urealistisk

Å bygge Norges første kjernekraftverk i Hammerfest er et slikt radikalt grep som Fjellheim etterlyser.

Og når vi først er i gang med radikale grep kunne kjernekraftverket blitt bygget under oljeskatteregimet. Eller at CO2-avgiften fra Melkøya ble brukt til løpende finansiering.

Begge deler vil gi drastisk reduksjon i strømprisen fra kjernekraftverket.

Og det bør ikke stoppe der. Vi kan bygge et kjernekraftverk til i Vardø og et i Alta.

Det er åpenbart at en slik strategisk satsing ville ha gjort energiforsyningen i Finnmark mye mer robust sammenlignet med regjeringens Kraftløftet for Finnmark.

Som vi ser i Ukraina så er elektrisitetsforsyningen et mål i krig. Da må vi ikke stille oss slik at hele Finnmark bokstavelig talt “henger” i en strømforsyning sørfra som er lett å slå ut.

Vindkraft i Finnmark er i denne sammenheng verdiløs, og et vannkraftverk kan gå tomt for vann. Mens et kjernekraftverk kan gå i årevis med brensel lagret på anlegget.

Fjellheim etterlyser også drastiske grep for å lokke folk og bedrifter til Finnmark.

En naturlig plass å starte er en radikal endring i fiskeripolitikken slik at Finnmarks naturgitte fordel med nærhet noen av verdens beste fiskeriområder i mye større grad kommer folk og næringsliv i Finnmark til gode.

Et annet grep kan være en “Finnmarkspris” for strøm for både private husholdninger og næringslivet. En fast pris som er høy nok til at lokale vannkraftverk tjener penger og lav nok til at Finnmark blir attraktiv.

Da kombinert med en aktiv politikk for å tildele kraft etter samfunnsnytte slik at ikke all kraften blir sølt bort på kryptovaluta.

Slik kan Finnmark ikke bare bli først med kjernekraft, men også først med å skjerme næringslivet for markedets herjinger.