Slik kveles norsk innovasjon
Det norske grĂŒndereventyret er i ferd med Ă„ miste gnisten.
Tallene er ikke bare nedslÄende, de er pinlige. Antallet bedrifter med minst fem ansatte har falt hvert eneste Är siden 2023. Norge er helt nede pÄ 20. plass pÄ den globale innovasjonsindeksen.
Historiens skraphaug
Og svenske oppstartsbedrifter hentet 14 ganger mer kapital enn norske i fÞrste halvÄr 2025. Midt i dette stÄr en gjenganger, nemlig formuesskatten. Dette er skatten Norge klamrer seg til, mens Sverige, Danmark og Finland for lengst har sendt den pÄ historiens skraphaug.
Men hvordan fĂžrer hĂžy formuesskatt til lav innovasjon?
Jo, nÄr du mÄ betale skatt pÄ formuen din hvert Är, trenger du penger du raskt kan fÄ tak i. Du kan ikke vente i ti Är pÄ at en oppstartsbedrift skal lykkes. En av konsekvensene av at norske investorer jevnlig trenger kapital til Ä betale formuesskatt er at de plasserer pengene sine i internasjonale aksjer og fond de kan selge raskt. Det som er fornuftig for enkeltinvestorer, er imidlertid skadelig for Norge.
Taper konkurransekraft
Dyktige norske grĂŒndere fĂ„r ikke den kapitalen de ville fĂ„tt i Sverige, Danmark og Finland. Samtidig gir vi bedrifter med eiere i New York, Shanghai eller London en massiv konkurransefordel i Norge. Norske eiere presses til Ă„ selge eller flytte ut. De som taper pĂ„ dette er ikke bare grĂŒndere, men ogsĂ„ norske lokalsamfunn og Norges konkurransekraft.
SpÞrsmÄlet er ikke lenger om formuesskatten pÄvirker innovasjon. SpÞrsmÄlet er hvor lenge vi skal late som den ikke gjÞr det. Regjeringen har nedsatt en skattekommisjon. La oss hÄpe dette ikke bare er en utsettelseskommisjon.