Herold

Regjeringen vil sende en gigantregning til kommuner og husholdninger langs kysten, for å blidgjøre EU og drive dårlig symbolsk miljøpolitikk.

Før jul kom nyheten om at regjeringen vil innføre EUs nye avløpsdirektiv. Avløpsdirektivet har et edelt formål: Forhindre forurensing til sjø. Det er isolert sett fornuftig. Noen steder er forurensingen av norske fjorder og sjøer et stort problem. Oslofjorden er et godt eksempel, hvor avløp fra store byer, tettsteder og fra landbruket bidrar til å ødelegge livet i fjorden. I andre områder med stor befolkning finnes lignende problemer.

Andre steder i landet er det helt annen forurensing, for eksempel fra oppdrettsnæringen, som er problemet. Det adresseres ikke av EUs direktiv, oppdrettsbransjen kan slippe ut like mye som en norsk by fra et enkelt anlegg – uten at direktivet slår inn.

Og mange steder langs kysten er forurensingen fra avløpsanlegg ikke noe problem i det hele tatt. Det tar heller ikke EU-byråkratiet hensyn til.

Dagens regler er kort fortalt at små tettbebyggelser med under 2 000 innbyggere har lave krav til rensing. Enten renses ikke avløp, eller så finnes det enkle mekaniske løsninger som gjerne kalles primærrensing.

For tettbebyggelser mellom 2 000 og 10 000 innbyggere kan det være krav om sekundærrensing, mer grundig kjemisk rensing av avløpet. Men ikke alltid. Det avhenger av hvor følsom sjøen avløpet går ut i er, og mange steder er det innvilget å bare ha primærrensing. For tettbebyggelser over 10 000 innbyggere er det alltid krav om grundig sekundærrensing.

Med EUs nye avløpsdirektiv blir det helt andre tilstander:

Grundig sekundærrensing fra alle tettsteder over 1 000 innbyggere, eller med avløp som tilsvarer over 1 000 personekvivalenter, for å være pinlig presis på byråkratiets språk. Dette skal skje uten endringer. Unntakene med lokale tilpasninger, som Norge har i dag, må vike.

De økonomiske konsekvensene er store. Et anslag fra Menon economics og Norconsult er at 150 kommuner berøres. Gebyrene økes med 50 til 100 prosent i de fleste kommuner. Noen steder øker det med 300 prosent. Over 300 anlegg må fjernes og tas ut av drift, og nesten like mange nye må bygges. Kostnadene ser ut til å bli minst 30 milliarder.

Men i det minste får vi et bedre miljø langs kysten, tenker du?

Gid det var så vel.

Norsk vann BA, som er eksperter på vannkvalitet, sier at dette vil være «… nye krav kun basert på en direktivendring, og uten at det er gjort en reell vurdering av beskyttelsesbehovet for den aktuelle resipienten.»

Med andre ord vil det ikke være grunnlag for å si at man faktisk forbedrer miljøet i vannet. Det er snakk om symbolske, dyre tiltak som treffer lommeboka til folk! Det er uakseptabelt. Realiteten kan bli at penger og ressurser brukes der de ikke trengs. Det kan gå på bekostning av områdene som trenger fokus, som Oslofjorden.

Arbeiderparti-regjeringen forsøker å forsvare innføringen av direktivet. Men argumentene er ikke særlig gode. Det er allereie behov for betydelege investeringar i vatn og avløp i åra framover for å redusere etterslep.Dei nye reglane frå EU peikar ut ein tydeleg veg for korleis vi skal redusere utslepp og sikre reinare vatn i heile landet,skrev klima- og miljøminister Bjelland Eriksen i en pressemelding i desember. Det er virkelig å sette kjerra foran hesten. Fordi vi har investert for lite i vann og avløp før, og har gamle og dårlig slitte anlegg, skal vi øke behovet for investeringer betydelig for å blidgjøre EU – helt uten noen miljøfaglig vurdering i de enkelte sakene?

Det gir ingen mening.

Regjeringen sier også at de vil ha nasjonale tilpasninger. De vil ha høyere krav til innbyggertall før kravene om økt rensing slår inn. Men dette er bare et ønske. I spørretimen på Stortinget 14. januar bekreftet Bjelland Eriksen til meg at nasjonale tilpasninger er et ønske, men ikke en forutsetning for at direktivet skal innføres. Innføringen skal uansett skje.

Regningen sendes hjem til folk over hele landet. Særlig langs kysten. Men den er gjort opp uten vert. Den totale prislappen er enda ukjent. Miljødirektoratet har ikke utredet ferdig hvilke tettbebyggelser som rammes, eller hvor mye de må punge ut med. Det bekreftet ministeren i samme spørretime.

Rødt er helt tydelige:

Norge skal sikres tilpasninger til EUs reviderte avløpsdirektiv som tilpasser det til norske forhold, og som sikrer at dagens nedre grenser på innbyggertall for rensekrav kan beholdes.

Hvis det ikke er mulig, må Norge reservere seg mot direktivet.