Herold

Høringen om samferdselsplanen for Trondheim var mildt sagt - nå så jeg ikke hele pga tidsmangel - var en av de mer krevende og fascinerende hendelsene i Trondheims historie. Enda mer fascinerende var enkelte folkevalgtes reaksjoner på faglige vurderinger fra fagfolk som er mye i bybildet og gjør sine erfaringer i hvordan trafikkbildet er i sentrum.

*Som velger og tidligere *medlem i Høyre, så blir jeg svært rystet av Nora Malini Sætherø sin reaksjon og anklage mot en medarbeider i Trøndelag politidistrikt. Dette er en opptreden som strider mot hennes mandat som folkevalgt representant. Dette skal hun holde seg for god til.

Politiet med oppsiktsvekkende Midtbyen-beskjed: – Svært utfordrende

Hva slags samfunn får vi, om offentlige ansatte blir truet til taushet og nektet ytringsrom i saker der deres kompetanse er nødvendig for å fatte riktige vedtak? Hva slags samfunn får vi, om folkevalgte forbeholder seg retten til å komme med usaklige anklager mot ansatte i stat, fylke eller fylkeskommune? Da får vi et udemokratisk samfunn.

Det jeg ser fra Sætherø, er ikke overraskende, men det er svært bekymringsfull trend blant politikere. De forholder seg retten til å avvise, stille spørsmålstegn ved og ignorere faktabasert og forskningsbasert viten fra folk med faglig kompetanse, kunnskap og erfaring innen gitte problemstillinger. Samtidig som de kun baserer sin vinkling utelukkende på ideologisk grunnlag, ikke sjeldent eller aldri kan vise til dokumentasjon eller et helhetlig datagrunnlag. Folk skal bare ta politikernes ord for god fisk. Det er en negativ situasjon i et parlamentarisk demokrati som Norge.

Folkevalgte har som plikt å undersøke, utrede, lytte og ikke minst lære av miljøene som blir påvirket av politiske vedtak. De kan og skal ikke bare fatte vedtak uten at det har både FOLKELIG, demokratisk, juridisk og god faglig forankring. Dessverre ser vi at dette endrer seg mer og mer, også i Norge. Fordi politikere i mindre og mindre grad anerkjenner andre perspektiver. Men i større og større grad forholder seg til sin egen ideologiske overbevisning og ikke tar av seg de politiske skylappene.

Jeg er redd for at det demokratiet vi har i Norge, kommer under stadig større press fra politiske aktører som kun ser på demokratiet som et verktøy for å styrke sine egne posisjoner, samt tilgang til muligheter de ikke unner andre mennesker i samfunnet. Noe som strider fullstendig mot demokratiets grunnprinsipper og grunnverdier.

Jeg vil avslutningsvis si at jeg har i over 10 år sagt dette:

*Politikere bryr seg ikke *om andre enn seg selv og sine egne interesser. De får som gjør det, er usynlige og sjeldent tilgjengelige. Dette har jeg fått mye kritikk for å si, men jeg tror folk flest må innse at om de hadde brydd seg, så hadde nok en hel del ting sett annerledes ut i det ganske land. Da hadde nok Trondheim BOA vært mer enn en oppbevaringsplass, eldreomsorgen hadde ikke vært gjenstand for konsekvent kritikk og de som jobber i Helsevesenet hadde ikke måttet rope seg hese om krise og fare for liv og helse i samme grad som nå.