Peker blant annet på geopolitisk risiko.

Ekspertråd vil styrke beredskapen i Oljefondet

Peker blant annet på geopolitisk risiko.

Kortversjonen

• Ekspertråd anbefaler at Oljefondet styrker beredskapen mot økt geopolitisk risiko og mulige sanksjoner.
• Rådet advarer om at fondet kan bli utsatt for skjerpet beskatning, regulatoriske inngrep og til og med konfiskering.
• De mener fondets finansielle formål må fremheves, blant annet for å unngå at fondet blir oppfattet som et politisk virkemiddel.
• Rådet sier det vil prioritere overvåkning av konsentrasjonsrisiko, særlig knyttet til store amerikanske teknologiselskaper.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

I fjor opprettet regjeringen et ekspertråd som skal gi sine vurderinger om Oljefondets investeringer.

Rådet ledes av professor i samfunnsøkonomi Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.

I rådet sitter også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets og professor i finans Magnus Dahlquist ved Stockholm School of Economics.

Ekspertrådet menerat det er viktig å fremheve fondets finansielle formål, for å unngå at fondet oppfattes som et politisk virkemiddel.

Rådet mener også at fondet må styrke beredskapen i en tid med økt geopolitisk spenning.

«Den politiske risikoen fondets investeringer er eksponert for i utlandet, øker», skriver de.

Et stadig større fond blir også mer synlig, og forsterker denne risikoen.

«Fondet kan i ytterste konsekvens komme til å bli gjenstand for skjerpet beskatning, regulatoriske inngrep og til og med konfiskering», skriver rådet.

Rådet anbefaler følgende:

• Vektlegge fondets finansielle mål og rolle både i og utenfor Norge.
• Håndtere geopolitisk risiko med fortsatt bred geografisk diversifisering, men med styrket beredskap.
• Vurdere regelmessig økt diversifisering på tvers av aktivaklasser i lys av endrete internasjonale kapitalmarkeder.
• Gjennomgå prosessen for markedsgodkjenning. Gjennomgå markedssammensetningen i referanseindeksen for aksjer i lys av utviklingen i verdensøkonomien.
• Overvåkning av konsentrasjon på sektornivå bør prioriteres.
• Gjennomføre en helhetlig revisjon av obligasjonsindeksen, inkludert segmenter, vekting og durasjon, og vurdere om statsfinansiell risiko bør ligge i obligasjonsindeksen eller i den aktive forvaltningen.

Slik vil ekspertrådet utvikle fondets strategi:

Ekspertrådet mener investeringsstrategien til Oljefondet må videreutvikles gjennom følgende seks steg:

1. Forstå formålet med fondet og hvilke uttak og innskudd som kan forventes i fremtiden.
2. Vurdere eiers risikotoleranse, med særskilt vekt på nedsiderisiko.
3. Uttrykke målene med forvaltningen og klargjøre hvilke begrensinger og rammebetingelser forvaltningen opererer under.
4. Utrykke investeringsantakelser om hvordan finansmarkedene fungerer og hvilke fortrinn og ulemper fondet har i disse markedene.
5. Identifisere den beste investeringsporteføljen gitt vurderingene i steg 1-4.
6. Operasjonalisere strategien gjennom å utforme et forvaltningsmandat til Norges Bank som ivaretar en hensiktsmessig delegering av oppgaver til banken, og som setter rammer for risiko og andre krav, inkludert krav til ansvarlig forvaltning og rapportering.

Økt beredskap

Det trengs økt beredskap i fondet fordi endringene som skjer er større enn før, ifølge Ulltveit-Moe.

– Den formen for politisk risiko som vi ser nå, den treffer ikke bare adskilte sektorer eller noen typer selskaper, sier hun til E24.

Ekspertrådet mener at bruk av scenario-analyser vil være nyttig for å kunne analysere hva som skjer hvis for eksempel store regulatoriske endringer treffer mange sektorer samtidig.

– Den inputen trenger vi for å ta stilling til den videre utformingen av mandatet, sier Ulltveit-Moe.

PS! Oljefondets verdi har steget dramatisk de siste årene, og er mer enn doblet fra 2019 til i dag. Fondets verdi er nå på over 21.000 milliarder kroner.

Opptatt av finansielt formål

Rådet påpeker blant annet at fondet ofte opplever oppmerksomhet rundt etikken, og understreker at fondets finansielle formål bør fremheves.

– Uklarhet om fondets rolle kan øke den politiske risikoen for fondets investeringer, sier Ulltveit-Moe på seminaret mandag.

– Det er viktigere enn noensinne at fondets finansielle formål tillegges tilstrekkelig vekt og oppmerksomhet, slik at vi sikrer at det faktisk kommer dagens og fremtidige generasjoner til gode og fondet trygges internasjonalt i møte med en mer urolig verden.

Overfor E24 utdyper Ulltveit-Moe:

– Det handler ikke om at vi ikke skal tenke etikk. Det er også et annet utvalg som ser på det med etikk.

Hun påpeker at det har kommet mange forslag om å bruke Oljefondet på ulike gode formål.

– Mange av de forslagene tar ikke inn over seg at vi er veldig avhengige av dette fondet nå, sier Ulltveit-Moe.

Hun peker på at Oljefondet ikke er satt opp for å redde verden, og at det må skje med andre politiske virkemidler. Bruken av oljepenger dekker nå en fjerdedel av statsbudsjettet, understreker hun.

– Skal det stå seg, må vi sørge for at vi får høyest mulig avkastning.

Mye uro rundt Oljefondet:

I fjor var det mye debatt rundt Oljefondets investeringer i selskaper med kobling til Israels krigføring i Gaza.

Fondet kastet ut flere israelske selskaper og sa opp avtaler med israelske forvaltere.

Amerikanske Caterpillar ble også utelukket fra fondet, knyttet til Israels bruk av selskapets bulldosere. Dette førte til krass kritikk fra amerikanske senatorer.

I høst satte Stortinget de etiske utestengelsene fra fondet på pause frem til et utvalg har sett nærmere på de etiske reglene. Dette førte til atEtikkrådet-medlem Cecilie Hellestveit trakk seg.

Avgjørelsen fikk kritikk fra blant andre tidligere Etikkrådet-leder Johan H. Andresen, samt Amnesty og Norsk Folkehjelp.

– Dette gir et signal om at profitt er viktigere enn etikk og menneskerettigheter, sa politisk rådgiver Astri Sjoner i Amnesty til E24 i november.

Samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita er bekymret for at fondet skal bli konfiskert eller at det innføres nye særskatter som rammer avkastningen. NHH-professor Karin Thorburn er mindre bekymret for dette.

Følsomt tema

Rådet har blant annet fått i oppdrag å vurdere sammensetningen av fondets referanseindeks i lys av politiske og økonomiske utviklingstrekk internasjonalt.

Den handlelisten som fondet følger (referanseindeksen) er frosset, slik at fondet ikke går inn i nye markeder nå.

Det har tidligere kommet kritikk rundt enkelte av markedene som har blitt åpnet opp for fondet, som Saudi-Arabia.

Ekspertrådet påpeker at det er vanskelig å unnlate å godkjenne store markeder.

Det å godkjenne nye markeder er et politisk følsomt og tidkrevende, uansett hvem som skal ta beslutningen, påpeker rådet.

Risiko for sanksjoner, skattlegging eller ekspropriasjon kan være større for et statlig fond enn for andre investorer, påpeker ekspertrådet.

Vil overvåke konsentrasjonsrisiko

Ekspertrådet ønsker å overvåke konsentrasjonsrisikoen i Oljefondet, som har noen av sine største aksjeposter i store, amerikanske teknologiselskaper.

Verdien av teknologiselskapene har økt mye de siste årene, og fondet har begrenset mulighet til å avvike fra handlelisten (referanseindeksen).

Dette betyr også at fondet har lite rom for å gjøre store endringer i beholdningene på sektornivå, påpeker de.

«Rådet mener at risiko knyttet til høy konsentrasjon og verdsettelse i det amerikanske aksjemarkedet er eksempler på forhold som bør prioriteres i risikomålingen og -styringen, og at det bør vurderes om dagens modell er godt nok egnet til å håndtere slik risiko», skriver de.

Vil splitte opp fondet

I en spalte i E24 mandag foreslo SVs tidligere finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski å dele Oljefondet i flere mindre fond med ulike mandater.

– Det ene kan for eksempel investere i infrastruktur. Det andre kan ha et mandat der man tar høy risiko på klimainvesteringer. Mens et tredje kan være et mer tradisjonelt indeksfond som er spredt utover.

Kaski innrømmer at dette vil skape høyere forvaltningskostnader, men tror samtidig at dette ville gi økt fleksibilitet til å kunne gjøre hurtige endringer i en omskiftelig verden.