Bygget ble oppført som atelier - nå ønsker eierne å gjøre det om til bolig
En søknad om å bruksendre et eksisterende anneks til en selvstendig bolig møter motstand fra kommuneadministrasjonen. Nå skal politikerne si sitt.
Eierne av eiendommen på Gillsveien 1 ønsker å få omgjort det som i dag er et frittliggende anneks til en egen boenhet.
Hovedhuset på tomta er formelt godkjent som tomannsbolig, men har i lang tid vært brukt som enebolig.
Søkerne, representert ved Flatnes Bygg Consult, anfører at en godkjenning av annekset som bolig ikke vil øke det totale antallet boenheter på eiendommen, dersom hovedbygningen samtidig sammenføyes til én boenhet. De mener kommunen kan stille dette som et vilkår.
Utsatt for hærverk og forsøpling på egen eiendom: – Det er et samfunnsproblem
Historisk bruk og fortetting
I søknaden pekes det på at annekset har en lang historie, opprinnelig bygd som atelier på 1950-tallet og senere utvidet på 1980-tallet.
Det antas at bygningen har vært brukt til beboelse i mange år, og at den i sin tid ble oppført lovlig under mindre strenge byggeforskrifter.
Med en tomt på over 1.200 kvadratmeter og sentral beliggenhet i et fortettingsområde, argumenterer søkerne for at eiendommen har god plass til to boenheter, og at en slik godkjenning vil være en samfunnsmessig fordel.
De fremholder at det ikke vil oppstå vesentlige negative konsekvenser for planhensyn eller allmennhetens interesser.
– Strid med planverk
Plan- og bygningssjefen i Kristiansand kommune er imidlertid uenig i søkernes vurdering. I en sak som torsdag 29. januar legges frem for politikerne i areal- og miljøutvalget, anbefaler hun at det gis avslag.
Pål Try selger tomt for 15 millioner: – Vi har hatt for mye å gjøre
I saksfremlegget til politikerne fremgår det at reguleringsplanen for Bleget/Fagerholt fra 1977 kun legger opp til én tomannsbolig på eiendommen, og at den ikke åpner for ytterligere boligbebyggelse.
– En bruksendring av eksisterende anneks til bolig vil innebære at eiendommen får en ny selvstendig boenhet i tillegg til den boligbebyggelsen som inngår i planen. Etter plan- og bygningssjefens vurdering innebærer dette en vesentlig utvidelse av eiendommens bruk som boligeiendom, sammenlignet med det reguleringsplanen legger til grunn, heter det i saksfremlegget.
Plassering og presedens
Et viktig moment i anbefalingen om avslag er anneksets plassering.
Bygningen ligger nemlig direkte i eiendomsgrensen mot et offentlig friområde. Plan- og bygningssjefen mener det ikke er ønskelig å tillate ny boligbebyggelse plassert i nabogrense mot kommunalt friområde gjennom dispensasjon.
Klaget på planene her - nå er svaret klart
Videre frykter administrasjonen at en godkjenning av annekset som bolig vil kunne skape presedens for lignende eiendommer i planområdet. Dette kan i sin tur føre til en «gradvis og uforutsett utvidelse av boligbebyggelsen i området, i strid med reguleringsplanens forutsetninger.»
Søkernes argument om å sammenføye hovedbygningen til én boenhet endrer ikke administrasjonens vurdering, da reguleringsplanen regulerer eiendommens samlede bebyggelse og bruk, og ikke åpner for etablering av nye boenheter via dispensasjon.
Utmerker seg år etter år: – Det er gøy, klart det er gøy!
Skal på befaring
Plan- og bygningssjefens innstilling til Areal- og miljøutvalget er et klart avslag. Administrasjonen finner at hensynene bak reguleringsplanens bestemmelser vil bli vesentlig tilsidesatt, og at vilkårene for dispensasjon dermed ikke er oppfylt.
Utvalget skal behandle saken neste uke, og det er da opp til politikerne å avgjøre om de følger administrasjonens anbefaling.
Det er satt av tid til befaring før avgjørelsen skal tas, og da har huseierne anledning til å møte opp for å legge frem sine argumenter for de folkevalgte.