Herold

Innvandringspolitikk, bosetting og integreringspolitikk har vært omdiskutert i Norge i mange år, og det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet har vært skeptiske til den innvandringen vi har hatt til Norge. Politikken er naiv, og den fører til at svært mange som ikke reelt er på flukt fra krig eller forfølgelse, kommer til Norge for å få et bedre liv.

Mange vil hevde at vi plikter å hjelpe alle som kommer til Norge for å søke asyl, men de færreste av de som kommer ville hatt krav på beskyttelse etter asylinstituttets opprinnelige intensjon.

Vi ser nå store utfordringer av bosetting i Lillestrøm kommune, både økonomisk og når det gjelder integrering, og vi har hatt flere uheldige episoder de senere år.

Siden 2022 har Lillestrøm kommune bosatt 1123 flyktninger. Hver og en koster i gjennomsnitt 1.014.000 kroner å bosette og integrere de første fem årene. Samlet statlig integreringstilskudd for en person de samme fem årene er 807.020 kroner. Altså blir Lillestrøm kommunes netto utgifter til bosetting og integrering for de kommunen har bosatt i denne perioden 232 millioner kroner over 5 år.

Regjeringen har ikke inflasjonsjustert integreringstilskuddene for 2026 så kommunens merkostnader vil øke ytterligere fremover.

Tall fra SSB viser at 74% av alle sosialhjelpsutbetalinger nå går til personer med innvandringsbakgrunn. Dette er også penger fra kommunens budsjett. Av 179,6 millioner kroner i sosialhjelpsutbetalinger i Lillestrøm kommune i 2024 ble altså 132,9 millioner utbetalt til personer med innvandringsbakgrunn. Disse utbetalingene har økt betydelig de seneste årene, og vil fortsette å øke hvis alt fortsetter som før.

I sum er dette åpenbart en økonomisk belastning for Lillestrøm kommune, som også går utover de kommunale tjenestene.

Enslige mindreårige er en betydelig gruppe av de som kommer til Norge. Dette er personer under 18 år som kommer til Norge, tilsynelatende uten å ha noen familie. Likevel er dette gruppen som ender opp med størst antall familiegjenforeninger. Faktum er at familier betaler store summer for å sende sine barn på en farefull ferd til Norge, for å få et anker her, slik at resten av familien kan komme etter.

Nav Lillestrøm er kjent med at det nå er 57 personer som er i prosess med å gjenforenes med 9 enslige mindreårige bosatt i Lillestrøm. Totalt er 90 personer i prosess for familiegjenforening i Lillestrøm akkurat nå. Familiegjenforeninger kommer i tillegg til mottakene kommunen får direkte fra IMDI, og mange av de familiegjenforente har også krav på integreringskurs, og kostnadene ved dette kommer i tillegg til beløpene som er nevnt over.

Lillestrøm kommune er nå blant de kommunene i Norge med størst antall med innvandrerbakgrunn. Vi har skoleklasser og barnehager hvor etnisk norske barn er i mindretall. Hva gjør dette med integreringen? Erfaringer fra Oslo er at mange av de etninsk norske som kommer i kraftig mindretall i skolekertser, velger å flytte. Når et foreldremøte på en skole i Lillestrøm kommune krever 13 ulike tolker, til en kostnad på 70.000 kroner, så sier det noe om at bosettingen har gått for langt. Da henger vi kraftig på etterskudd med språkopplæringen.

Vi har hatt utfordringer ved Bråtejorde skole, mange episoder med ungdomsran i Lillestrøm og på Strømmen, økte utfordringer med narkotikakriminalitet, og nå senest episoden på Strømmen med granater. Dette er tilstander vi ikke har vært vant med i Lillestrøm, men som er en konsekvens av den innvandringspolitikken og integreringspolitikken som har vært ført i Norge og i Lillestrøm/Skedsmo gjennom mange år. Disse episodene er ikke bare enkeltstående episoder referert i RB. Dette er hverdagen og utryggheten for svært mange ungdommer som vokser opp i Lillestrøm kommune.

De som har vært mest positive til innvandring hevder at dette vil gå seg til når 2. generasjon og 3. generasjon innvandrere vokser opp. Dersom dagens innvandringspolitikk videreføres, vil det dessverre ikke bli noe bedre. Rundt 2% av fremmedkulturelle jenter gifter seg med etnisk norske menn, og for fremmedkulturelle menn er tallet mellom 3% og 4%. Svært mange henter ektefeller i storfamilien eller klanen i hjemlandet, noe som fører til at integreringen på sett og vis stadig må starte på nytt.

Jeg vil understreke at jeg ikke mener disse utfordringene bare er flyktningenes skyld. Det er Norges innvandrings- og integreringspolitikk som er hovedproblemet, og dernest Lillestrøm/Skedsmo kommune som har bidratt til at bosettingen har blitt svært konsentrert i enkelte områder og i enkelte skolekretser.

Dersom vi skal få kontroll på integreringen i Lillestrøm, og dersom vi ikke skal påføre kommunen ytterligere kostnader, bør vi ta en pause fra bosetting i 2026 og kanskje også flere år fremover. Vi må få til en god integrering av de som allerede er bosatt i kommunen, før vi vedtar å bosette flere. Det vil med regjeringens politikk bosettes 90 personer i Lillestrøm på bakgrunn av familiegjenforening i 2026.

La oss integrere disse og alle de andre som allerede er bosatt i Lillestrøm, fremfor å bosette ytterligere 77 personer som er kommunedirektørens innstilling, eller 85 personer inklusive 8 mindreårige asylsøkere, som er IMDIs anmodning og AP/SV sitt forslag.